Spørsmål 1: «Skolepenger»

Universitets- og høgskoleloven legges om, og åpner for at norske universiteter i større grad enn i dag har frihet til å kreve betaling av studentene – med andre ord skolepenger. NTNU i Trondheim innfører sporenstreks en studieavgift på 10.000 kroner per år, og bruker de 200 millionene dette bringer inn i årlige inntekter, til store nysatsinger. Universitetet i Bergen, på sin side, vedtar at de ALDRI skal innføre skolepenger. Så skal saken opp i universitetsstyret i Oslo. Temperaturen er høy, og argumentene mange og til dels gode på begge sider. Hva gjør du?

Kristian Gundersen

Jeg er imot skolepenger i Norge. Gratis utdanning er noe av det som gjør Norge til verdens beste land å bo i. Jeg er sønn av en førstegenerasjons akademiker fra et fattig hjem i Nord-Norge, så lik rett til utdanning er inngrodd i meg. Det må kun være evner, ikke foreldrenes penger som bestemmer hva slags utdanning man kan få. Lik rett til utdanning gir et større mangfold ved UiO, enn en rekruttering fra bedrestilte.

Jeg har bodd i USA og vet hvilken byrde barnas «college»-penger er for familier med middels eller lavere inntekt. Noe av det viktigste som skjedde i vinter var at vi gjennom Aksjonen «Fritt akademia» nedkjempet et ullent lovforslag fra statsråd Clemet, som jeg tror ville ført til en glidning i retning av å ta skolepenger. Jeg hører til dem som tror kopiavgiften er en prøveballong. Likevel er ikke skolepenger noe rektor bestemmer. Dersom UiOs bevilgninger fra staten blir basert på skolepenger, må jeg som ansvarlig følge opp. Rektor og UiO har ikke økonomisk ryggrad, eller politisk ryggdekning til å drive «privat» sosialpolitikk mot lovelig fattede vedtak.

Slik scenarioet er laget har imidlertid universitetsstyret i Bergen funnet det forsvarlig å ikke ta skolepenger, så da må det kunne forsvares i Oslo også. At NTNU i scenarioet velger en annen løsning viser bare at det er et mindre åpent og sosialt ansvarlig universitet, men så velger de jo ikke sin rektor heller. Jeg er imidlertid redd for at et mer realistisk scenario er at alle institusjonene vil måtte innføre skolepenger dersom storsamfunnet baserer sin støtte på det. Rektor ved UiO må likevel ha lov å arbeide for at en slik omlegging av loven ikke skjer.

Stein Evensen

Som rektor og universitetsstyrets leder vil jeg gå inn for at UiO avviser å innføre studieavgift. Å åpne for studieavgift er et glatt skråplan, uansett hvor lav startavgiften er. Det betyr forskjellsbehandling av studenter med favorisering av de som har best kredittverdighet eller foreldre som kan betale. Studieavgift vil dessuten gjøre det betydelig vanskeligere å reetablere flere heltidsstudenter. Men det nytter ikke bare å protestere. Deretter ville jeg straks bygge allianser med studentene, deres organisasjoner, øvrige ansatte og ledelsen ved øvrige universitet med sikte på å endre loven og/eller øve press overfor NTNU om å endre praksis. Dette forutsetter en tidkrevende langvarig lobbying som jeg har erfaring med. Det faktum at universitets- og høgskoleloven kunne bli endret på dette prinsipielle punkt, er ensbetydende med at universitetene i forkant gjorde en meget dårlig jobb.

Geir Ellingsrud:

Forsvarer gratisprinsippet, slik jeg sier i plattformen min.

Forøvrig tror jeg situasjonen er til vår fordel i forhold til NTNU. Det er en stor politisk og ikke minst konkurransemessig belastning å innføre skolepenger.

Fanny Duckert

Jeg vil først minne om at min prorektorkandidat, Nils Christophersen har stått på barrikadene for studentene i protest mot kopiavgiften og på denne måten har demonstrert sin opptatthet av studentenes ve og vel i praksis!

Vårt rektorteam er meget opptatt av å arbeide overfor politiske myndigheter og opinionen for å forme universitetets rammebetingelser. Et lovforslag som vil kunne åpne for skolepenger, slik dere nevner, vil vi aktivt bekjempe på et tidlig tidspunkt i prosessen – og holde trykket oppe. Skulle en ny lov likevel åpne for en slik mulighet, vil vi ikke innføre dette på UiO under et økonomisk regime som ligner på det vi har i dag. Men hvis Stortinget kobler en slik mulighet med reduksjon i basisbevilgninger, og vi eventuelt måtte veie skolepenger opp mot innstramminger og oppsigelser, må vi ta dette opp på nytt. Dette vil vi arbeide hardt for at ikke skal skje.

En helt annen sak er etter- og videre-utdannelsesvirksomheten hvor UiO har store uutnyttede potensialer. Vi vil arbeide aktivt for å videreutvikle disse potensialene, til nytte for fagmiljøene og universitetet som sådan.

Lars Walløe

Kortversjonen av svaret er at jeg som styreleder ville anbefale Universitetsstyret ikke å innføre skolepenger.

Grunnen til at jeg er sterkt i mot skolepenger, er først og fremst at et krav om betaling vil øke den sosiale og geografiske skjevheten i rekruttering til universitetsutdannelse. Det er fortsatt i dag økonomisk vanskeligere å gjennomføre et universitetsstudium hvis man har måttet bo på hybel og kanskje tatt opp lån for å gå på videregående skole. Jeg ville altså gå langt for å forsvare gratisprinsippet som for meg er et sosialt rettferdighetsprinsipp.

«ALDRI» er imidlertid et sterkt ord, og jeg tror ikke mitt forslag til vedtak ville ha inneholdt denne termen. Mye i politikken kan endre seg over få år. For å fortsette det hypotetiske argumentet: Sett at bevilgningene til alle universitetene i Norge over statsbudsjettet gradvis ble trappet ned slik at det etter hvert ble vanskeligere og vanskeligere å opprettholde rimelig aktivitet uten skolepenger. På et tidspunkt ville smertegrensen bli nådd, og selv det hypotetiske Universitetet i Bergen ville måtte innføre skolepenger.

Dette hypotetiske eksempelet inviterer også til en helt annen type kommentar: Min ledelsesform når jeg leder et styre, er ikke å legge fram forslag til vedtak i prinsipielle spørsmål i sakspapirene, men først å høre styremedlemmenes argumenter og deres forløpige vurderinger, og hvis stemningen i styret er klar, er det ikke alltid jeg vil legge fram mitt eget syn, selv om det skulle avvike fra flertallets. I denne viktige saken ville jeg trolig likevel sterkt argumentere mitt syn, men mye ville være avhengig av min bakgrunnskunnskap om fakultetenes synspunkter og deres argumenter i saken.