Spørsmål 6: Forskningspengene som forsvant

praksis

finansiert gjennom innskjæringer i forskningsstøtten til realfags- og medisinforskning. Noen spekulerer i at grunnen er at disse miljøene har større potensial for forskningsstøtte fra næringslivet, men regjeringen sier det ikke høyt, og vil bare snakke om «humsam»-forskningsløftet. På Medisin og Mat.nat. murres det – hvis de ikke får penger ett eller annet steds fra, må de kutte i forskningsprogrammer. Hva gjør du?

• Når man går tallene nærmere etter i sømmene, er satsingen i

Lars Walløe

Eksempelet virker lite realistisk. Som regel har føringene fra myndighetene gått den andre veien. Hvis denne dreiningen av budsjettet likevel virkelig skulle skje, ville min anbefaling til universitetsstyret være at man tok endringen til etterretning. Jeg ville be forskningsadministrasjonen ved UiO nøkternt regne ut hvor mye bevilgningen til forskning i realfag og medisin var redusert. («Nøkternt» fordi et stort og sammensatt budsjett bestandig kan fremstilles på mange måter.) Offentlig i intervjuer og lignende ville jeg uttale min glede over de friske midlene til «humsam»-fagene, men jeg ville også fortelle at innstramningene i støtten til forskning i realfag og medisin lagde store problemer i disse fagene, gjerne illustrert med eksempler der de nøkterne beregningene ble presentert. Som rektor ville jeg deretter ikke foreta meg noe særlig, men stole på at de meget taleføre professorene i de to fakultetene ville opptre med kraft i det offentlige rom, og at de ville ta alle mulige kontakter med regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.

Kristian Gundersen

For det første ville jeg som rektor ha vært forberedt. Jeg ville sørge for at UiOs ledelse hadde uavhengige tall, og ikke var avhengig av politikernes «skjønnmaling». Jeg er rågod på sånt, les min rapport «Universitesforskningens kår i Norge: vekst eller fall» som jeg laget for Kaare Norum, den finnes på nett. Jeg vil begynne med å rose politikerne for deres visjonære humsam-satsning, men vil peke på at dette ikke må komme på bekostning av mednat. For å forsvare et høyt statlig engasjement også innen mednat vil jeg peke på at disse fagene også er kulturbærere, og hvor viktig det er med uavhengig ekspertise. Norsk medisin må for eksempel ikke bli for avhengig av legemiddelindustri, miljøforskning for sjelden industristøtte, osv. Jeg vil peke på at norsk næringsliv ikke er kunnskapsbasert nok, og har for små bedrifter til å kunne betale for særlig mye langsiktig forskning. Skal norsk industri og norsk helsevesen kunne utvikles er vi avhengig av uavhengig, god, bred, langsiktig forskning i disse feltene. Jeg vil peke på at det framlagte budsjettet vil bety en nedbygging, og at verdifull kompetanse som vil gå tapt for alltid. Et kronargument vil være at budsjettkuttet vil forverre den vanskelige rekrutteringen til realfag, man kan nemlig ikke vente at noen skal søke seg til nedgangsfag. Scenariet er vel ellers nærmest «omvendt» av hva som bebudes i forskningsmeldingen.

Fanny Duckert

For en oppegående universitetsledelse vil denne type «juksemaker-pipelort»-strategier raskt bli avslørt. De reelle skurkene her vil jo være bevilgende myndigheter. I realiteten vil dette scenariet være lite sannsynlig, jfr. den nye forskningsmeldingen. Denne lover både vekst i forskningsmidler og at mat.nat-fagene skal styrkes – noe som er på høy tid. Så får vi se hvordan det hele utvikler seg i praksis.

Universitetsledelsen har en særlig forpliktelse til å holde en nær dialog med departementer og politikere slik at plutselig budsjettendringer kan forebygges. For UiO er det for eksempel uhyre viktig å pleie kontakten med «Oslo-benken» på Stortinget, som er noen av våre viktigste representanter i dette forum. Vi må også være på uavlatelig jakt etter måter til å styrke vår økonomi – og å markedsføre betydningen av fullfinansiering, hvis vi skal kunne gjennomføre vårt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

Blir økonomien betydelig dårligere, er dette en felles utfordring for hele universitetssamfunnet. Det blir svært viktig å forhindre at hestene bites over den halvtomme krybben, men å forhandle fram kompromisser som alle kan leve med – selv om ingen jubler. Dette vil være en ledelsesutfordring i praksis.

Geir Ellingsrud

Riktignok kan noe av forskningen ved MatNat og MedFak skaffes næringslivsfinansiering, men det er en illusjon å tro at hovedtyngden av forskning kan finansieres slik. Regjeringens linje ville være nær en «dødslinje» for realfaglig og medisinsk forskning. Jeg skulle tro at det raskt ville reise seg en opinion mot en slik utvikling, og regjeringen ville være i samme knipe som Universitas har satt meg. I allianse med rektorene ved de andre universitetene, ville jeg argumentere, mot regjering og stortingskomité, for at de må åpne pengesekken og finansiere HumSam-satsningen på annen måte. Om ikke det virker, ville jeg nok internt skjermet MatNat og MedFak for å holde liv i dem frem til neste stortingsvalg.

Stein Evensen

Det er flere gode grunner til at økte bevilgninger til «humsam»– fagmiljøene bør hilses velkommen. Når jeg tar dekanhatten fra medisin av og ser Universitetet under ett, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor humaniora og samfunnsvitenskapene i den senere tid kan føle seg noe tilsidesatt. Forskningsmeldingen lot nærmest som om humaniora ikke eksisterer og jeg er i stigende grad blitt klar over at insentivfaktorene i den nye budsjettmodellen synes å favorisere naturvitenskapene og medisin. Hvis vi ikke gjør noe med disse forhold i den kommende rektorperiode, risikerer vi at det utvikler seg et dårlig klima. Trine og jeg ser UiO’s bredde som en konkurransefordel om den utnyttes riktig. Med en superrik stat og samlet forskningsstøtte til universitetene som ligger på bunn i Skandinavia, er det ikke nødvendig at en rettferdig økning til «hum-sam» tas fra realfag og medisin. Jeg ville stå på barrikadene for større samlede statlige bevilgninger. Hvis kutt likevel er uunngåelig, er det viktig å unngå at kuttene fordeles flatt. Mange fagfelt har i senere år fått kutt på kutt som har gjort forholdene svært vanskelige. Det dreier seg særlig om fag der muligheten til å skaffe ekstern finansiering er små. Jeg ville derfor foreslå selektive kutt der grunnforskningen ikke må bli taperen.