Studenter drukner i bokkvelder

Tirsdag gikk tidenes første «Litteratur på Blå» av stabelen. Bak konseptet står en gruppe tidligere og nåværende studenter fra Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen.

Det ukentlige konseptet plasserer seg «mellom Bokbadet og den tradisjonelle opplesningen», ifølge medarrangør og tidligere litteraturstudent ved UiO, Marius Fossøy Mohaugen.

– Vi prøver å ha mye variasjon fra gang til gang, og ikke bare den samme typen litteratur. Vi kommer til å drive med alt fra debatt og samtaler, til opplesning. Det blir litt Skavlan, sier han.

Som om dette ikke var nok, er Radio Nova i forhandlinger om å arrangere en ny litteraturquiz på Mono. I tillegg er «Litteratur på Mono» tilbake med ny sesong.

Om få uker starter dessuten «Forfatteraften» på Bokcaféen på Chateau Neuf opp igjen, for trettende året på rad.

Publikumssvikt

Med alt dette på programmet, spørs det imidlertid om det er plass til alle sammen. Studentpublikummet er kresent, og tradisjonsrike «Forfatteraften» har lenge slitt med besøkstallet.

I fjor gikk informasjonssjef i Cappelen, Ingunn Lindborg, ut i Universitas og kritiserte arrangementet for å holde for dårlig nivå, og for å trekke for lite publikum. Hun truet da med å slutte å sende Cappelens forfattere dit, dersom ting ikke bedret seg.

Leder for Bokcaféen, Chris Allan Simonsen, er uenig i at fjoråret bare var sorgen. Han understreker at et profilskifte er uaktuelt.

– Vi hadde mange gode forfatteraftener i fjor. Forfatteraften har en lang historie, med over tolv års erfaring. Forfatterne liker å komme dit, og synes det er et flott arrangement, sier han.

Nå forbereder man seg på årets første Forfatteraften, som avvikles neste måned.

Eskplosjonsartet utvikling

Ifølge informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, har det vært en eksplosjon i antall bokkvelder myntet på studenter de siste årene.

Han forsikrer likevel om at man fortsatt vil benytte seg av forfatterkveldene for å promotere utgivelser.

– Studentmiljøet er utvilsomt veldig viktig for oss. Så lenge vi ser at arrangementene er proft gjennomført, og at det i det hele tatt kommer folk dit, vil vi anbefale våre forfattere å komme.

– For snevert

Kommunikasjons- og rettighetssjef i Aschehoug, Even Råkil, mener at forfatterkveldene som oftest dreier seg om «akademisk akseptabel litteratur» myntet på unge voksne.

– Arrangementene som har vært til nå har fort blitt veldig identiske. Man skal ikke bare bekrefte den forventningen som finnes hos det lille publikummet som allerede er til stede på disse kveldene. Man må også skape interesse hos det publikummet som ikke går på slike arrangementer, sier han.

Ifølge Bjarne Buset i Gyldendal er det to suksesskriterier som må oppfylles for å overleve i bokaftenjungelen.

– For det første må man ha en profesjonell intervjuer, som er godt forberedt. Slik får du en egen dynamikk. Du må ha en person som folk har lyst til å høre på, når vedkommende har fått litt lenger tid til å tenke enn man for eksempel gjør i media. I tillegg må man gjøre et sikkelig PR-arbeid, slik at man skaffer et publikum, sier han.

– «Forfatteraften» blir stående

Litteraturstudent og medarrangør på «Litteratur på Blå», Kristian Meisingset, er ikke bekymret for besøkstallet. Han tror at arrangementet kommer til å bli et kjent konsept innen kort tid.

– Vi har valgt en annen profil enn «Forfatteraften», og har en god markedsføringsstrategi med plakater, e-post og lignende. I tillegg bruker vi mye internettkontakt, så studentene kommer til å være klar over hva som skjer hele tiden, sier han.

Chris Allan Simonsen i Bokcaféen tror på sin side terskelen for å komme på «Forfatteraften» er lavere, blant annet fordi det er gratis – sammenliknet med konseptet på Blå, hvor man har valgt å ta inngangspenger. Han tror likevel det skal være mulig for kveldene å eksistere side om side.

– Jeg tror at et gratisarrangement for studenter vil trekke et annet type publikum enn et kommersielt arrangement på Blå. Jeg vil anta at det vil være et større tiltak for en student å skulle stikke innom Blå enn på Bokcaféen, sier han, og kaster hansken:

– Jeg tror uansett det er vi som kommer til å bli stående etterpå, ikke «Litteratur på Blå».

Irene Brox Nilsen (21). Bachelorprogrammet i geofag.

– Jeg har vært på noen debatter på Betong. Jeg skulle gjerne gjort det oftere, men sånne kvelder pleier som oftest å være på mandager og onsdager, og da kan jeg ikke, dessverre.

– Så det er helt uaktuelt?

– Det er en debatt på Studentersamfunnet om Bjørneboe som virker interessant – men jeg har ikke tid.

Aladin Largeuche (28). Doktorgradsstipendiat i norsk historie.

– Nei, jeg leser så mye gamle bøker, det er ikke så mye nytt som interesserer meg. Jeg er utenlandsk, og ikke særlig kjent med det tilbudet som er her. Men jeg ser at det er mye som skjer på Studentersamfundet, det virker som om tilbudet her er mye større enn der jeg studerte i Frankrike.

Cecilie Koppang (23). Bachelorprogrammet i språk.

– Nei, jeg har aldri gått på det. Har aldri tid. Er generelt litt dårlig på å dra på sånne ting, egentlig.

– Liker du ikke bøker?

– Joda, jeg tar fransk fordypning og leser mye litteratur. Tror kanskje de kunne blitt litt flinkere på å informere studentene.