I dårlig selskap

– Subkulturer oppstår på grunn av dobbeltmoralen i hele samfunnet, når unge oppdager at de voksne er lovbrytere de også. Da lærer ungdommen å ta seg til rette med ting de synes er kult, sier Jo Raknes. Med en røyk i munnviken.

Raknes, Tommy «Tee» Flåten og Olle «Abstract» Løstegaard har alle vært viktige skikkelser innen ulike subkulturer på åtti- og nittitallet. De middelaldrene mennene kan sies å ha vært medlemmer av hver sin generasjon av subkulturer: blitzerne, hip-hoperne og raverne.

Abstract mener at de som ikke likte hovedstrømningen i kulturen da han vokste opp, fort endte opp i hip-hop- og graffitikulturen i stedet.

– Etter 1986 var man per definisjon outlaw hvis man dreiv med hip-hop. Alternativet var å høre på Twisted Sister der jeg vokste opp, og det var ikke noe alternativ, sier Abstract.

– Vi spilte ikke fotball heller, og da var det jo kjørt. Vi måtte finne på noe annet, sier Tee.

– Gliste og dro vitser

Da Universitas møter dem har de tre nettopp deltatt i paneldebatt på Popsenteret, i forbindelse med utstillingen om subkultur: «Under radaren».

Det er mange år siden sist de tre havnet i trøbbel, men de har alle møtt mye motstand fra det bestående samfunn i ungdommen. Raknes var aktiv i Blitz-miljøet på slutten av åttitallet, da kampen om Blitzhuset sto som verst. Ifølge ham forsto ikke politiet hva ungdommene prøvde å oppnå; i stedet avskrev de demonstrantene og protestaksjonene som «ramp og pøbelstreker».

Med dette sikter han spesielt til tidligere politimester i Oslo, Willy «Jern-Willy» Haugli, kanskje mest kjent for sitt famøse utspill til pressen etter at politiet stormet Stortorvet Gjestgiveri i 1987. På spørsmål om hvorfor politiet hadde stormet stedet med hunder, svarte Haugli:

– Fordi vi ikke kom inn med hestene.

Verken Raknes eller Tommy Tee er særlig imponerte over hvordan politiet håndterte subkulturene på den tida.

– Det var jo helt sjukt. Willy Haugli sto og gliste og dro vitser om at «der borte får unga bank av politiet», liksom. Det var helt merkelig, sier Tee, som har vært en viktig figur i hip-hop- og graffitimiljøet i mange år.

– Har samfunnet forandra synet på subkulturer i dag?

– Godt spørsmål. Jeg er gammal, så jeg veit ikke, sier Tee, til latter fra de to andre.

– Men det er jo en større toleranse nå. Vi vokste som subkulturer fordi vi fikk så mye motstand, mener Raknes.

Han forteller om da han var med å arrangere demonstrasjoner for å beholde Blitzhuset, og kunne mønstre over 5000 personer.

– Det var ikke det at vi var så jævla kule, men folk syntes at det vi ble møtt med var for jævlig. Jeg tror politiet møter ungdommen helt annerledes i dag.

Sexdop og farlige taggere

Tommy Tee mener at pressen har mye av ansvaret for den demoniseringa mange av subkulturene ble utsatt for.

Han forteller at da graffiti kom, ble det sett på som relativt uskyldig.

– Men etter hvert ble folk fortalt at hvis de så tagging på bussen, så burde de føle seg utrygge fordi dette var stygt, jævlig og farlig. Hvis det er holdninga som kommer igjen år etter år, så vil folk etter hvert forbinde tagging med at noen kommer til å rane deg, forteller Tee.

Abstract er enig. Utover nittitallet ble rave-fester den neste store samfunnstrusselen, og media omtalte ville fester ute av kontroll, hvor «sexdopet» ecstacy fløyt.

– De hausa opp subkulturene og gjorde dem større med tabloide overskrifter, mener han.

Ifølge Raknes påvirka pressedekninga også subkulturene selv. Idet subkulturene fikk mye oppmerksomhet sluttet de å være nettopp subkulturer.

Raknes forteller at han og hans samtidige blitzere synes at dagens blitzere har blitt veldig alvorlige og sinte.

– De har blitt sånn de trodde vi var. De kom til Blitz med myten om hva Blitz skulle være, sier han.

– Og da ble det jo sånn.