Svart og monumental tiåring

«Særlig blant arkitekter (!) er reaksjonene negative. Hvorfor er bygningen så voldsom, når resten av universitetet virker heller beskjedent? Og hvorfor er den sort og blank?» skrev arkitekturteoretiker Christian Norberg-Schulz i Dagbladet 2. september 1999, samme dag som det nye Universitetsbiblioteket i Oslo (UB) skulle tas i bruk.

Ifølge Are Telje, arkitekten bak tiårsjubilanten, ble UB svart fordi et bibliotek skal være en kunnskapsbank for universitetet, og materialbruken skulle gi et inntrykk av et evigvarende bygg.

– Noen mente at det nye UB var altfor flott i forhold til de øvrige bygningene på Blindern. Men da kan man spørre seg hvorfor vi skulle legge oss på samme sparsommelige linje som i etterkrigstiden, når vi lever i et velferdssamfunn, sier han.

Fra Solli plass til Blindern

Fra 1913 lå UB på Solli plass. I 1988 vedtok Stortinget at det skulle etableres et nytt nasjonalbibliotek med en avdeling i Mo i Rana og en i Oslo, som skulle benytte det gamle Universitetsbibliotekets bygning. Arbeidet med å få et nybygg på Blindern skjøt fart. I 1994 utlyste Statsbygg en åpen arkitektkonkurranse som Telje Torp Aasen arkitektkontor vant. UB ble åpnet for publikum ved semesterstart 1999.

Are Telje ville skape et monumentalt bygg i tråd med vår tid.

– Monumentalitet kjennetegnes ofte av symmetri, men vi har dreid inngangen asymmetrisk. UB har fått en åpen fasade, og om kvelden kan du se at lysene innvendig avtegner de ulike planene. Vestibylen skulle ikke bare være en inngangshall, men også et konsertlokale. Vi har delt den inn i en innadvendt del, med lesesaler og boksamlinger, og en utadvendt del med auditorier og seminarrom, forteller Telje.

– Hvorfor tror du mange er skeptiske overfor nye og moderne bygninger?

– Det skyldes nok at nordmenn har et lavt kulturnivå når det gjelder estetisk kompetanse.

Rektor på Kongens sete

I 1999 var Kaare Norum rektor ved universitetet, og han husker åpningsseremonien for det nye praktbygget bedre enn surmaget kritikk.

– Kongen og Dronningen var invitert, men ved en feil satte jeg meg på Kongens sete, til NRKs store irritasjon. De hadde jo tatt plass rett i nærheten, og ble forbanna. Det var morsomt, minnes Norum.

Han mener kritikken fra Norberg-Schulz, som døde i 2000, ikke var representativ i arkitektmiljøet.

– Biblioteket fikk en begeistret mottakelse. Det var bare Dagbladet som kom med noen sure oppstøt, sier han.

Fantasiløse studenter

Landskapsarkitekt Bjarne Aasen står bak trappene og gangaksen ved UB.

– Gangaksen fra farmasibygget danner et krysningspunkt med gangaksen som går ned til Blindern T-banestasjon. Man kunne ønske at hele gangaksen var universelt utformet og trillevennlig, men stigningen fra UB tillater ikke det. Derfor ble det trapper, som dessverre er lite rullestolvennlige, sier han.

Han forteller også at det ble lagt ned en symbolsk bok utenfor Sophus Lies Auditorium ved UBs øvre nivå.

– Boka ble lagt på et skrått steinplatå med kleberstein. Jeg forventet at studentene ville være fantasifulle og skrible ned historier i klebersteinen, men foreløpig er det bare én student som har skriblet der i løpet av de siste ti årene, sier han.

Skilleveggfri løsning

Utenfor UB kan studentene slå seg ned på gresset i et lite parkområde.

– Norberg Schulz var kritisk til at UB ble svart, og ikke innordnet seg teglsteinen i de øvrige byggene på Blindern. Han mente også at et så monumentalt bygg burde hatt en plass foran seg, som andre europeiske universitetsbibliotek har. Jeg synes det er passende med en grønn lunge på Blindern, sier Aasen.

Dagens studenter er i hvert fall fornøyde. I en nylig gjennomført brukerundersøkelse er tilbakemeldingene overveiende positive, og UB omtales som et lyst og åpent sted hvor det er fint å lese, selv om noen helst ville hatt vegger mellom lesesalsplassene.