Tar til orde

– Mange studenter har mye å bidra med, men er redde for å snakke offentlig. De dukker opp når debatter avholdes, men vegrer seg for å delta aktivt selv. Dette ønsker jeg å gjøre noe med, sier Karl Kristian R. Kirchhoff, nestleder i Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund.

Han mener det er et dårlig debattmiljø ved Universitetet i Oslo, og ønsker å gjøre en innsats for å snu denne trenden. Kirchhoff har selv bred erfaring fra skoledebatter i Storbritannia, hvor denne typen diskusjon har dype røtter.

– Vi mener dette er et godt bidrag til studentoffentligheten, og håper at det vil bidra til å øke engasjementet blant studentene, sier han.

Vil heve nivået

Kirchhoff får støtte av historiestudenten Andreas Snildal, som har meldt seg på debattlaget for å lære seg ordentlig debatteknikk.

– Jeg mener at mangel på muntlig trening er et generelt trekk ved undervisningen studentene tilbys på UiO. Når ikke universitetet oppmuntrer til denne formen for aktivitet må initiativet komme fra studentene selv, sier Snildal.

Europastudent Magnus Nystrand håper at oppstarten av et debattlag kan være med på å starte en positiv trend.

– Vi mangler et godt debattmiljø på universitetet, og det legges i liten grad til rette for opplæring av muntlige ferdigheter. Når man reduserer tilbudet om seminarundervisning fjerner man samtidig en arena der studenter får muntlig trening.

Alle tre mener at mangel på debatteknikk får konsekvenser utover studentmiljøet, og at Norge er langt fra verdenstoppen når det gjelder debattnivå.

– Håpet er at man ved å delta i debattsport møter bedre forberedt dersom man ønsker å delta i debatter også utenfor universitetsmiljøet, sier Snildal.

– Verre før kvalitetsreformen

Inga Bostad, viserektor ved Universitetet i Oslo, hilser tiltaket velkommen.

– Jeg er positiv til at studentene selv har tatt initiativ til å utvikle sine muntlige ferdigheter, sier Bostad, som tar kritikken fra debattlaget til etterretning.

– Det er ikke bra hvis studentene opplever at det ikke legges til rette for muntlig aktivitet på universitetet. Hvis det er spesielle program der studentene er misfornøyde med undervisningen kan dette tas opp gjennom kvalitetssystemet, sier Bostad.

Hun forteller at kvalitetsreformen skal legge til rette for mer muntlig undervisning, og at undervisningsformen er mer aktiv nå enn den var tidligere.

– Kvalitetsreformens formål er jo blant annet å fremme nye undervisningsformer og studentaktiviteter. Jeg håper og tror at det i dag er slik at forelesningene supplementeres med kurs og seminarundervisning, og her skal studentene ha muligheten til å være aktive. Aktiv undervisning vektlegges i større grad nå enn før reformen, sier Bostad.

Umoralsk argumentasjon

Karl Kristian R. Kirchhoff sier at debattsport er et aktuelt alternativ for dem som synes at de får for lite muntlig trening på universitetet. Men ønsker du å delta på et debattlag bør du ikke være av den lettprovoserte typen. Ofte må man argumentere for saker man i utgangspunktet oppfatter som både umoralske og uetiske.

– Personlig synes jeg det er moro å kunne argumentere for ting jeg ikke mener, samtidig som jeg tror at det er sunt for oppfatningen av en sak. I debattsport er det ingen som dømmer hva du sier, men man vektlegger hvor godt du sier det. Selv har jeg blant annet måttet argumentere for obligatorisk barmhjertighetsdrap av alle mennesker over 70 år, sier Kirchhoff.

I dag holdes et informasjonsmøte om debattlaget, og Kirchhoff håper på stor oppslutning. Skal vi tro Kirchhoff, er manglende kunnskaper ingen unnskyldning for å holde seg hjemme.

– Mange tror at man må være et vandrende leksikon for å delta i en ordutveksling, men i debattsport er det ikke faktakunnskapene som er det viktigste. Det er tolkningen og argumentasjon som avgjør hvem som vinner, avslutter han.

– Alle kan lære retorikk

– Retorikk er kunsten å kunne overbevise andre om at det du mener er riktig. For å få en god debatt er det viktig at deltagerne behersker denne måten å bruke språk på, sier han.

Professoren er positiv til at studentene på UiO nå starter opp et eget debattlag.

– Erfaring fra skole- og universitetsdebatter er en av årsakene til at britiske studenter er gode i retorikk, sier Berge, som sammenligner å lære seg retorikk med å lære å spille piano.

– Retorikk er noe alle kan lære seg dersom man går aktivt inn for det, men noen har bedre evner til det enn andre. Mens noen lærer retorikk raskt, trenger andre lenger tid på å tilegne seg disse ferdighetene, sier Berge.

– Vil du si at studenter ved universitetet får for dårlig opplæring i retorikk?

– Ja, det er helt klart. Frem til tusenårsskifte har det vært for lite fokus på retorikk, og det har vært lite visshet rundt behovet for å utvikle gode retorikere.

Ifølge Berge er resultatet et samfunn som underkommuniserer behovet for retorikk ved universitetet, og det har vært lite interesse for å utvikle gode retorikere.

– Heldigvis er dette i ferd med å forandre seg. Vi tilbyr nå både bachelor- og masterstudier i retorikk på UiO. Dette er nye studietilbud som trenger tid til å etablere seg, men vi håper at mange vil benytte seg av tilbudet i årene fremover.