LEKNE: Olav Waastad og Eivin Nilsen Salthe forsøker å være åpne og lekne i møte med tysk alvor.

På tysk dannelsesreise

Sinte drosjesjåfører og syklister har hjulpet fjerdeklassingene ved Teaterhøgskolen til å tenke tysk.

Publisert Sist oppdatert

Armin Petras (Fritz Kater)

  • Tysk dramatiker, født Petras. Skriver under pseudonymet Fritz Kater.
  • Har vært teatersjef ved Maxim Gorkij-teatret i Berlin. Går over til sjefsstillingen ved Württembergisches Staatstheater i Stuttgart.
  • We are Blood hadde sin uroppførelse på Maxim Gorkij-teatret i mai 2010.
  • Petras satt opp stykket Lenz ved Torshovteatret i 2006.
  • We are Blood spilles av påbyggingsåret ved skuespillerlinjen på KHiO i uke 44 og 45.

– Stykket virket først distansert og litt utilgjengelig, men det interesserte oss umiddelbart, forteller Olav Waastad, student ved påbyggingsåret på Kunsthøgskolen i Oslos (KhiO) skuespillerlinje.

Og det er ikke hver dag teaterhøyskolen kan skilte med en Norgespremiere. Nå setter fjerdeklassingene opp tyske Fritz Katers We are Blood.

Post-apokalyptisk ødemark

Handlingen foregår i den tyske byen Wittenberg, hvor tilværelsen preges av et nærliggende kjernekraftverk. Stykket tar opp globale temaer som fraflytting, mangel på arbeidsplasser og naturkatastrofer.

– Det er individet i midten av alt dette som kolliderer som er fokuset for forestillingen, sier Salthe.

– Det regner og blåser og er flatt og kjipt der, det er som et post-apokalyptisk wasteland.

I møtet mellom natur og betong, utforsker stykket motsetningene hos mennesker, og hvordan de møter problemer forskjellig.

– En av karakterene er miljøvernsaktivist, mens en annen er kapitalist og vil bygge ut mest mulig. Det er svært aktuelle problemstillinger som blir tatt opp, forklarer Waastad.

– En utfordring med stykket blir å holde det friskt. Teksten er en ramme, og vi må spille innenfor den, men vi står fritt til å improvisere mye, og da må vi forsøke å holde det like åpent og lekent hver kveld, sier Nilsen.

Nå håper skuespillerne at mange av Oslos studenter vil komme å se på.

– Stykket kan gi dem det samme budskapet som de finner andre steder, men gjennom et annet medium. Vi tar Europa mer inn over oss nå enn før. Kanskje det kan skape en form for refleksjon, sier Nilsen.

Frustrerte berlinere

For å forstå stykket og karakterene bedre dro hele klassen på en fem ukers dannelsesreise til Berlin. Her inntok de teaterforestillinger, fikk møte dramatikeren bak stykket og forsøkte å sette seg inn i den tyske mentaliteten.

«Det ligger mye undertrykket sinne hos den jevne tysker.»

Eivin Nilsen Salthe, teaterstudent.

– Det ligger mye undertrykket sinne hos den jevne tysker. Det ligger en krangel rundt hvert hjørne. Et lite feilsteg fra fortauet ned i sykkelfeltet kan utløse enorm aggresjon hos folk, forteller Eivin Nilsen Salthe.

– En taxisjåfør skjelte oss ut fordi vi hadde bestilt feil type taxi. Da vi spurte om det fantes andre maxi-taxier i Berlin så han bare surt på oss, sa nei og kjørte avgårde.

Studentene mener det var nødvendig å føle Tyskland på kroppen for å kunne sette seg inn i spenningen i stykket.

– Vi her i Norge slapp godt fra det med finanskrisen. I Tyskland snakker de om krisen og nedlagte arbeidsplasser hver dag. Det er et historisk trykk i Europa som vi ofte er skjermet fra, sier Waastad.

– Det var viktig at vi fikk oppleve det, ettersom det er en så stor del av stykket. Den tyske frustrasjonen kommer til uttrykk gjennom kunsten, og også i We are Blood, sier Salthe.

– Den må vi prøve å ta med oss fra Berlin til scenen.

Powered by Labrador CMS