Tro, hiphop og kjærlighet

Iført vide bukser og stor t-skjorte håndhilser Carl Petter Opsahl med høy albueføring. Han skriver doktorgradsavhandlingen sin om teologiske aspekter ved hiphop, og dette semesteret har han holdt kurset «Et teologisk blikk på hiphopkulturen». Men Opsahl er ikke personlig hiphop-er.

– Jeg er både formet og påvirket av hiphop, men kaller ikke meg selv hiphop-er.

– Hvordan er du blitt påvirket?

– Hiphop har hjulpet meg til å innse at kristendommen kan leve side om side i gjensidig respekt med de andre trosretningene. En tekst av Asian Dub Foundation går sånn: «Listen to the sound of the drum and bass/different communities meet up in the same place».

Det er hiphop: én beat, med mange forskjellige stemmer over.

Allahs elskverdige matte

Opsahl selv er kristen, uten at det betyr at det bare er kristne perspektiver han gjennomgår i kurset. For eksempel har muslimske tradisjoner har alltid stått sterkt innen hiphopkulturen.

– Trossamfunnet Nation of Islam gjør seg sterkt gjeldende innen kulturen. De har ofte en annerledes tilnærming til Koranen enn det vi er vant til. De dekrypterer teksten, for eksempel kan de se på bokstavene i ordet «Islam», og trekke ut «I Self Love Allah\'s Mathematics» (Jeg selv elsker Allahs matte). Allahs matte er et system som tillegger hvert tall mellom 1 og 10 en spesiell betydning. For eksempel betyr 1 «kunnskap», 2 «visdom», 3 «forståelse» og 4 «kultur» – dette peker tilbake på hiphopkulturens fire elementer: dj-ing, breaking, grafitti og ræpping.

– Høres drøyt ut.

– Kanskje, men dette er ikke noe som bare finnes i en eller annen gjemt avkrok av hiphop-en. Man finner det i helt vanlige ræpplåter. Wu-Tang Clan, for eksempel, de bruker det mye.

Coltrane og Luther

– Men hva er egentlig linken mellom det religiøse og hiphop?

– For meg er det spesielt det kreative elementet ved hiphop som knytter seg opp til det åndelige. Grafitti og breaking har for meg en sterk åndelig dimensjon ved seg, i dette at man hele tiden utfordrer sine kreative grenser.

– Hvordan har mottakelsen av prosjektet ditt vært på fakultetet?

– Det har blitt veldig godt mottatt, det var faktisk fakultetet selv som foreslo at jeg skulle holde dette kurset. Teologi som fag interesserer seg i større og større grad for kulturuttrykk, som for eksempel populærmusikk.

Opsahl har selv skrevet om både rock, jazz og hiphop.

– Jeg tror at våre daglige impulser, for eksempel musikken vi hører på, er like avgjørende som prekener når vi skal forme vårt livssyn. Selv er jeg minst like inspirert av Coltrane som av lutherske teologer.

– Men du, du sier du ikke er noen hiphop-er selv. Hva er da greia med de buksene?

– Jeg bodde ett år i Bronx i forbindelse med forskningen. Skal man kjøpe bukser i Bronx, må man pent kjøpe denne typen her.