
Utvalgets kvaler
Det er knapt en student som vet at de eksisterer, enda færre vet hva de driver med. Likevel er fagutvalgene kanskje de mest effektive arenaene for å drive fagkritikk.
De fleste studenter i dag tar det for gitt at studentene skal ha medbestemmelsesrett på det som skjer på universitetet. Da UiO i 1905 bestemte at studentene skulle få velge sine egne representanter og at disse attpåtil skulle få uttale seg om ting som hadde med undervisningen å gjøre, var det i europeisk sammenheng en radikal reform. Studentene krevde innføring av studieplaner; professorene skulle ikke bare kunne prate i vei om det som falt dem inn under forelesningene. Debatten gikk så hett for seg at det endte med injuriesøksmål fra en professor mot en student.
Siden den gang har studentenes medbestemmelsesrett stadig blitt utvidet. I dag sitter det studenter på så å si alle nivåer oppover i universitetshierarkiet. Samtidig er studentenes engasjement i utvalgsarbeid lavere enn noensinne. Likevel: De få studentene som engasjerer seg sier de faktisk får forandret ting, om enn med små skritt av gangen.
Små seire
Nina Larsson er leder i fagutvalget på samfunnsøkonomi. Hvert semester arrangerer utvalget aktualitetsforelesninger, ekskursjoner til aktuelle bedrifter, jobbseminar og festdebatt. Aktivitetsnivået er langt over det som er vanlig for et fagutvalg i dag. Til tross for dette er ikke responsen fra studentmassen overveldende.
– Vi får omtrent en henvendelse i uka om ting studenter vil vi skal ta opp. Noen av disse handler om det faglige, og de bringer vi videre til programrådet ved instituttet, forteller Larsson.
Larsson mener studentrepresentantenes innflytelse her er reell.
– Fagutvalgets syn blir tatt med i betraktningen.
Men det dreier seg om små seire. Forrige semester sparket fagutvalget i gang aksjonen «Behold Robert!» for at den populære foreleseren Robert Hansen, hvis vikariatstilling var utløpt, skulle få fortsatt engasjement. I dag underviser Hansen annet hvert semester.
Dette semesteret ønsket instituttledelsen å fjerne økonomisk historie fra faget «Vekst og utvikling».
– Vi samlet inn 200 underskrifter i protest mot dette og la dem fram for instituttstyret. Økonomisk historie ble ikke beholdt som en egen del av faget, men pensum ble endret på en slik at måte at et historisk perspektiv ble beholdt, forteller Larsson.
Byråkratimølla
Vanja Bentsen Kleven, leder for fagutvalget på statsvitenskap, også det et av de mest aktive fagutvalgene, påpeker at det kan være et godt stykke mellom det å bli hørt og det å faktisk få gjennomslag for synspunktene til fagutvalget:
– Det er ikke alltid like lett å få ting gjennom byråkratimølla. Innimellom får vi igjennom hele vedtak, andre ganger får vi forandret på deler av vedtak, sier Kleven.
Aktuelle saker den siste tiden omfatter blant annet den nye masterordningen, opprettelsen av nye fagmoduler og ressursfordelingen mellom bachelor-, mastergrad og doktorgradsstipendiater.
– Er det rom for faglig debatt i rådene og utvalgene hvor dere har representanter?
– Det er rom for noe debatt, sier Kleven diplomatisk, men vi kunne gjerne ønsket oss mer.
Rom for kritikk
I en serie artikler setter Universitas fokus på studentenes vilkår for å drive fagkritikk ved universitetet i Oslo.
Har du synspunkter, innspill eller utfall, er det ingen grunn til å nøle med å sende dem inn på e-post til