Verdens sjef til Blindern

Kofi Annan er redd for å bare møte politikere og professorer når han kommer til Universitetet 20. august. Derfor har han bedt om å få møte flest mulig studenter under sitt en og halvannen times lange foredrag om globalisering. Universitetsadministrasjonen har øremerket 200 plasser for studenter.

– Det er veldig bra at det er vi som får tildelt halvparten av plassene når Annan kommer, sier studenparlamentsleder Anne Berit Grøtterud.

Hun har fått som oppgave å fordele de 200 billettene. Halvparten går til studenter som gjennom studiet jobber med temaet globalisering; de resterende deles ut etter førstemann til mølla-prinsippet.

– Det er bare å stikke innom Villa Eika på torsdag og høre om det er billetter. Men husk studentbeviset, sier Grøtterud.

Ungt treff

Rektor Kaare Norum mener det er en ny trend at internasjonale ledere velger universiteter som arena for sine besøk.

– Det at Annan velger å komme til Universitetet er en synliggjøring av oss. Det blir et flott signal om at det er her fremtidens ressurser ligger, sier Norum.

Rektoren synes Annan med dette sier noe til den politiske ledelsen om hvor fremtidens satsinger bør være. Han legger ikke skjul på at han er stolt over Annans valg.

– Det er tydelig at Annan er interessert i å treffe unge, sier Norum.

– Skal du gjøre noe under foredraget?

– He, jeg skal jo ønske velkommen da. Jobber litt med det nå.

–

Hva skal du si?

– Nei ... Velkommen?

Og velkommen har ikke Annan alltid vært i sin fem år lange karriere som FNs leder. Særlig har han provosert vestlige stormakter som USA og Storbritannia med sitt engasjement for Iraks lokalbefolkning. Kritikere kaller ham naiv og omtaler hans verdenssyn og menneskesyn som utopisk. USAs utenriksminister Madelaine Albright skjelte ham ut over telefon da han var på vei til sitt første møte med Saddam Hussein. Hun ville ha hans bifall for bombingen av Irak, men Annan ville ikke gi det.

Tenk på Norges rykte

Kofi Annan er født og oppvekst i Ghana, har sin økonomiutdannelse fra USA og en mastergrad i ledelse fra Geneve. Han er en stille mann uten særlige karismatiske virkemidler når han taler. Likevel blir innholdet hørt. For en uke siden dukket han opp i Dagsrevyen med appell om at Norge ikke måtte kutte i bistanden.

– Norge har et godt rykte internasjonalt på grunn av deres giverglede. Hvis det blir kutt i bistanden vil ikke det renommeet bestå, sa Annan advarende.

Da Annan besøkte Øst-Timor i 1999 ble han forsinket til alle sine offisielle møter. Han lot seg oppholde av en 100 år gammel dame som hadde behov for å fortelle hvor mye ondt livet hadde gjort henne. Annan ble sittende med henne i over en time, myndighetene måtte pent vente.

– Han er bare så utrolig hengiven mot alle han møter. Det er hans store styrke, sier den svenske billedkunstneren Nane Annan, som har vært hans kone de siste 16 årene.

Ondskapens problem

Kofi Annan selv forteller at han ber for jordas barn hver morgen. Han har ofte problemer med å godta all ondskapen, men bedyrer fortsatt at den beste måten å skape fred er å forstå begge parter i en konflikt. Men noen ganger går det ikke. Da han i fjor møtte Milosevic så han en hyggelig mann som snakket varmt om verdier og sin studietid i USA.

– Han virket som en rasjonell og hyggelig person. Likevel har han fått seg til å gjøre store uhyggeligheter. Hvordan gjør de det? Hvordan kan de oppføre seg så fint også plutselig gjøre så onde ting, sa Annan etter avdekningen av ofrene i Serbia.

– Den makten en generalsekretær har er veldig knyttet opp til hans person, om han er en god diplomat eller ikke. På det grunnlaget kan en si at Annan har stor makt, sier professor i statsvitenskap Helge Hveem.

Generalsekretærens reelle makt gir ham rett til å legge frem saker for Sikkerhetsrådet, men han kan ikke hindre at FNs medlemmer reagerer på egen hånd. Sommeren 1999 bombet NATO Serbia uten FNs godkjennelse. Tidligere samme år bombet USA Irak mens sikkerhetsrådet satt i møte og diskuterte strategien. Annan sa etterpå til pressen at han var bekymret for FNs Irak-politikk siden det virket som om de ikke hadde noen.

Ikke kryp

Annans ønske om å møte studenter er ikke så underlig når en ser på hans reformslagord fra 1997. Som den første valgte generalsekretæren fra FNs egne rekker, satte han straks igang med interne reformer under ordene «Bringing The United Nations closer to the people». Annan selv sier han har lært det viktigste i sitt liv av sin far.

– Det er en episode jeg aldri glemmer. Min far står på prestekontoret sitt og ser over noen papirer. Han roper inn en ansatt som løper inn på kontoret hans med en sigarett i munnen. Så kommer mannen på at min far ikke røyker og ikke liker at folk røyker. Han stikker den påtente røyken i lommen og har den der under hele samtalen. Jeg spør far etterpå om hvorfor han tvang mannen til å ha en påtent røyk i lommen. Min far svarer meg at det var et askebeger her, den ansatte kunne ha stumpet røyken, eller røykt den ferdig. Men han valgte å ha den i lommen. «Du har lært noe i dag», sier far til meg. «Aldri kryp for noen slik han gjorde», forteller Annan til TIME magasin.