
Vil de ha deg?
– Disiplin og dannelse, sa Kristin Clemet. Hun snakket om oss, og vi er for mange.
I høst blir det alvor. Kvalitetsreformen er i gang. Hva slags studenter vil de ha, reformrektoren, reformministeren og de reformerte professorene? Vil de ha deg?
Arrangørene av årets humanioradager ved HF-fakultetet lurte på det. For å få svar inviterte de reformatorer og reformkritikere til debatt forrige torsdag: «Vil kvalitetsreformen bli fulgt av kvalitetsstudenten? Og hvordan forestiller man seg eventuelt henne?»
– Disiplinert og dannet.
Utdanningsministeren hadde laget en liste med adjektiver.
Studiedirektøren ved Historisk-filosofisk fakultet (HF) hadde også en liste: Studenten skal bli sett, være heltidsstudent og programstudent, ha full studieprogresjon, skrive oppgaver hele året og få tilbakemelding fra Universitetet.
Problemet med kvalitetsstudentene er at det er for mange av oss. Ved amerikanske universiteter er det ti studenter per vitenskapelig ansatt; ved eliteinstitusjoner som Harvard er det fire til seks. Ved Universitetet i Oslo er vi 18 studenter per vitenskapelig ansatt. Dette er reformknuten: Mer penger eller færre studenter?
– Jeg vil alltid ha mer penger, sa rektor Arild Underdal.
– Det er en refleksjon man gjør seg at alle disse dannelsesdebattene ender med snakk om penger, sa utdanningsministeren.
Hun venter på konklusjonene til «Kvalitetsutvalget» hennes:
– Et av spørsmålene vi vil diskutere, er når vi skal begynne å sile studentene.
Skippertaksstudenten, puggestudenten, solostudenten, deltidsstudenten og sneglestudenten skal etter debatten å dømme slite med å skli gjennom den silen. Men hvem kommer igjennom? Ministeren avslutter sesjonen med å lese om Niels Henrik Abel. Selv Kvalitetsuniversitetet ville jublet over progresjonen til geniet som avslørte femtegradsligningen før han fylte 26 år. Jeg håper Universitetet kan ta seg råd til å utdanne og danne litt flere enn geniene. HFs studiedirektør mener det er mulig.
– «Give us the tools and we will finish the job,» som Churchill sa, siterte studiedirektør Tor Egil Førland. Tools betyr i dette tilfellet penger, presiserte han.
Og dermed har Førland funnet frem til reformens kjipe kjernepensum:
Disiplin og dannelse skal vi vise overfor faget vårt – ikke overfor pengesekken til Utdanningsdepartementet.