Vil flytte tegnspråk

Konflikten spinner seg rundt to sammensatte områder: mangelfull forskning og flytting av fagområdet tegnspråk. Konstituert generalsekretær i Norges Døveforbund (NDF), Sissel Gjøen, er bekymret:

– Det satses for lite på tegnspråkforskning, sier hun.

Som en løsning ønsker hun tegnspråk flyttet fra Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) på Det utdanningsvitenskapelige fakultet til Institutt for Lingvistiske og Nordiske studier (ILN) på Humanistisk fakultet.

– Jeg vil tro at ILN vil utbedre forskningen fordi tegnspråk naturlig hører hjemme i et språkmiljø, sier Gjøen.

Hun frykter at ISP tenker på tegnspråk som verktøy og ikke et språk.

– Tegnspråk er ikke prioritert som fag ved ISP. Dette ser vi blant annet resultater av i tolkeutdanningen, hvor nivået har blitt dårligere de siste årene, forteller Gjøen.

Konfliktens kjerne

– Forskning innenfor tegnspråk har vært prioritert på linje med våre ulike spesialpedagogiske fordypninger, sier instituttbestyrer ved ISP, Solveig-Alma H. Lyster. Lyster påpeker at de vitenskapelig ansatte får 47 prosent av sin arbeidstid satt av til forskning, samt at området har fått vesentlig mer stillingsressurser enn flere andre spesialpedagogiske områder, som for eksempel utviklingshemming og synshemming.

– Det er ingen som ligger på latsiden, men det er for få forskere, sier førstekonsulent ved samme institutt, Kristian Skedsmo, som mener det forskes så mye det er kapasitet for.

Tegnspråkforsker ved ISP, professor Arnfinn Vonen, er enig. Han mener også at den faglige tegnspråkdebatten handler for mye om pedagogikk og for lite om lingvistikk ved ISP.

– Hovedproblemet er ikke omfanget av ressurser, men at det er feil fagmiljø. Det er faglig sett mindre utviklende å være i et spesialpedagogisk miljø, sier han.

Kinesisk

Sonja Erlenkamp fra ILN forsker også på tegnspråk. Hun mener løsningen er flere forskere, mer ressurser og flytting til ILN.

– Norsk tegnspråk er et genuint norsk språk, og det har så langt blitt forsket veldig lite på dette språket, sier Erlenkamp.

Hun tror flytting til ILN kan bidra til mer informasjonsutveksling mellom tegnspråk og øvrige språkfag.

Gjennom sin forskning har Erlenkamp blant annet funnet ut at tegnspråk har mange likheter med kinesisk, noe som betyr at man ikke kan tenke tradisjonell norskspråklig tankegang når man lærer det. Denne nye informasjonen kan bidra i blant annet tolkeutdanningen til språket.

Instituttbestyrer ved ILN, Hanne Gram Simonsen, mener ISP har gjort en god jobb i å bygge opp norsk tegnspråk, men at det likevel finnes mange gode grunner for å overføre tegnspråkfaget til ILN. Hun er overbevist om at flytting av hele tolkeutdanningen hadde vært naturlig i den forbindelse.

Problematisk

– Jeg synes det er problematisk å flytte stillingsressurser over til et annet institutt om vi ikke får noen form for erstatning for disse, sier ISP-leder Lyster.

Hun kan forstå at de fleste ansatte innen tegnspråk ser på seg selv som lingvister, og dermed vil til ILN, men mener spesialpedagogikken ville blitt brutalt beskåret dersom en overflytting innbærer at ISP tappes for de ressursene stillingene krever.

– Tegnspråkfaget fra ISP har sprunget ut fra det spesialpedagogiske fagområdet, og har delvis fått vokse på disse ressursene, sier Lyster, som nå ønsker å gå i dialog med det nye rektoratet før nye drøftinger og eventuelle beslutninger tas.