Vil forske på befruktede egg

– Det er ingen tvil om at livet begynner ved befruktningen. Ved forskning på befruktede egg destruerer man derfor et liv, sier Ola Didrik Saugstad, professor ved Medisinsk fakultet.

Han ønsker å redde liv, men mener det handler om når et liv har verdi.

– Et befruktet egg inneholder alt som er nødvendig for å utvikle et menneske fullt ut. Grensen for hva som er et liv og ikke, settes gjerne slik at de er praktiske for forskerne uten å følge biologien.

Torsdag arrangerer Patentstyret ved Nærings- og handelsdepartementet en konferanse på Hotel Opera om bioteknologi, innovasjon og kommersialisering. Samtidig er man uenige om hvor langt man skal få lov å gå innenfor bioteknologisk forskning. Trude Gaare, pressekoordinator for konferansen, synes ikke det er problematisk å diskutere kommersialisering av bioteknologi mens det går en etisk debatt om samme tema.

– Bioteknologi handler om mye mer enn stamceller, sier hun.

Endringene i Bioteknologiloven skulle vært oppe i Stortinget allerede i høst, men splittelse innad i regjeringen har ført til at det har blitt utsatt. Helse- og omsorgsdepartementet har enda ikke satt noen dato for behandling av saken – antakelig vil det skje i løpet av vinteren.

Egg i søpla

– Den hardeste striden står om bruk av cellelinjer fra embryoer, sier Ola Myklebost. Han er professor ved Institutt for molekylær biovitenskap, og har vært med og skrevet høringsuttalelsen fra UiO, som ble overlevert departementet i juli i år. Både Humanistisk fakultet, Medisinsk fakultet og EMBIO (overordnet styringsorgan for bioteknologisk forskning ved UiO) leverte høringsuttalelser, og alle er positive til lovforslaget.

– Ved kunstig befruktning vil det alltid være en del overflødige, befruktede egg igjen etter implantasjonen. I dag kastes disse i søpla, men det nye lovforslaget åpner for å bruke disse i forskning, sier Myklebost.

Det er bruken av disse eggene mange finner etisk problematisk, og mye av debatten dreier seg om når et menneskeliv begynner. Ola Myklebost synes det er vanskelig å snakke om et menneskelig individ så lenge egget ikke er implantert, og ønsker å åpne for forskning på slike egg.

– Det er viktig å huske på at man gjør dette for å helbrede sykdom og redde liv, sier Myklebost.

Selektering

Mehmet-saken i 2004 har vært en viktig pådriver for arbeidet med det nye lovforslaget. Kjernen i denne saken gjaldt preimplantasjonsdiagnostikk, som går ut på genetisk testing av kunstig befruktede egg før de implanteres i en livmor. På denne måten kan man selektere for genetiske egenskaper, og i Mehmet-saken var målet å gi Mehmet en søster eller bror som kunne være benmargsdonor. Saugstad er skeptisk til denne typen selektering, fordi man om noen år vil kunne teste for mange flere egenskaper enn i dag. Da kan vi etter hvert begynne å snakke om et sorteringssamfunn, og han mener vi er nødt til å se fremover når vi skal lovbestemme et felt som utvikler seg så fort som det bioteknologien gjør. Dessuten mener han at vi vet for lite om langtidskonsekvenser og eventuelle komplikasjoner ved bruk av disse teknikkene.

– Har bommet før

– Vi har tid til å tenke oss om. Om noen år er det kanskje mulig å fremstille føtale stamceller uten bruk av embryoer. Det betyr ikke at man skal si nei til alle nye behandlingsmetoder, men det er viktig å gi rom for refleksjon før man kaster seg over det nye. Politikerne har bommet før, sier Saugstad, og viser til et prosjekt på slutten av nittitallet, der politikerne åpnet for bruk av fostervev i behandlingen av Parkinson-pasienter. Det viste seg etter hvert at pasientene fikk alvorlige bivirkninger av behandlingen.

– Jeg blir skremt av politikere som ikke har noen betenkeligheter med å ta i bruk de nye teknikkene. Man er nødt til å se på både fordeler og ulemper når det gjelder disse spørsmålene, sier han.

Saugstad synes også det er viktig å bevege seg langsomt for å få en bred konsensus i folket, og fremhever USA som et skrekkeksempel på en befolkning som er svært delt i disse spørsmålene.

– Man må ikke overlate dette valget til forskerne, sier han.