World Wild West
Lovverket og domstolene sliter med å henge med i den teknologiske utviklingen. For er det egentlig mulig å tøyle internett?
– Utviklinga har gått sånn, sier Inger Marie Sunde og knipser flere ganger med fingrene.
– Men det samme kan ikke sies om lovgivningen, fortsetter hun.
1. oktober gikk Sunde fra jobben som leder i Politiets datakrimsenter i Økokrim, til en stipendiatstilling på Juridisk fakultet, avdeling for rettsinformatikk. Hun skal bruke de fire neste åra på å forske på internettkriminalitet og elektroniske etterforskningsmetoder.
– Stort problem
I dag er nettet en del av de fleste nordmenns hverdag. Det har svært mange positive sider, men også noen negative. For eksempel er internett i dag den største distribusjonskanalen for bilder av overgrep mot barn. Og ulikt andre kanaler: Det som legges ut, er nærmest umulig å slette. Samtidig hevder for eksempel musikk- film- og dataindustrien at de lider store tap på grunn av fildeling og ulovlig nedlasting av deres produkter. I tillegg kommer alle problemer med virus og sikkerhet.
– Vi snakker mye om organisert kriminalitet, men på internett kan mange enkeltpersoner sitte ved sine egne PC-er og lage store problemer for andre. Det en enkelt person gjør, berører mange. Og når mange enkeltpersoner gjør det, så er det et stort problem, sier Inger Marie Sunde.
– Må tøyle nettet
Og et av politiets største problem i etterforskningen av internettkriminalitet, er at nettet ikke bryr seg om noen landegrenser. Nordmenn kan i dag etablere internettsider på utenlandske servere, i land med annerledes lovgivning, og sno seg unna norsk lov.
– I dag får vi gjort lite i slike tilfeller, og usikkerheten er stor. Et av målene med dette prosjektet er å avdekke grensene for å forsøke å finne ut hva som kan gjøres nå, og hva som må reguleres bedre, sier Sunde.
Tellef Øgrim, teknologiskribent i Dagens Næringsliv, mener samfunnet ikke har noe annet valg enn å forsøke å «tøyle» nettet.
– Det er veldig vanskelig, fordi alt skjer så raskt. Men samfunnet må forsøke, internett kan ikke være et lovløst rom. Så da får vi heller svelge noen rare utslag, slik som med fildelingsregelverket i dag, sier han.
De som mener at internett bør få utvikle seg mest mulig fritt, og at lite eller ingenting bør lovreguleres, heiser ofte ytringsfrihetsflagget. For ofte, mener Inger Marie Sunde.
– På noen områder er det nyttig med slik debatt, men ikke på det som helt klart er straffbart materiale. Det er ikke sensur å beskytte opphavsretten eller å forsøke å unngå at barn blir utsatt for overgrep, sier hun.
