Reinspikka retro

:2 times more

Progress/MNW

Trøndertrioen som tidligere kalte seg Per Borten Band har neppe ambisjoner om å utløse en rockerevolusjon. For på denne debut ep-en er rubb og rake reinspikka retro.

Inspirasjonen hentes fra anglo-Amerika en gang midt på 1960-1970-tallet. Og skal man først spille bluesbasert rock på gamlemåten, kan det like gjerne gjøres slik Cadillac gjør det. For dette rocker faktisk sokkene av mye annet i dette farvannet. Sikre kilder insisterer på at dette er et drivende bra liveband. Det tror jeg gjerne. For kompet her er knalltett og gitarene fleskefeite. Vokalen får meg til å tenke på britiske retrorockerne Reef, som vel har samme prosjekt som trønderne.

Av de fire sporene på ep-en sitter tittelsporet «Two times more» best. «Four day creep», gjort kjent av Humble Pie, kunne de kanskje droppet. Alt er riff-basert og så tungt det vel kan bli i et trioformat. Riktignok har de fått litt assistanse på synthesizer og gitar på denne utgivelsen.

Cadillac har tidligere gitt ut en egenfinansiert ep. Etter jul kommer en utgivelse i fullformat. Da må større variasjon etterstrebes. Denne anmelderen blir såra og vonbråten om vokalen overstyres på alle låtene på den også. For så tøft er ikke dét, da.