Dette er de røffeste opptaksprøvene

Mens de aller fleste av oss har kjempet en innbitt kamp for å øke sluttsummen på Samordna.no, finnes det utdannelser hvor vitnemålet kun er en formalia. I stedet måler og veier en nøye selektert jury hvem som skal få slippe gjennom det trange nåløyet. Basert på vage formuleringer som «kunstnerisk egenart», «modning» og «potensiale» vurderes hundrevis av håpefulle kandidater. 

Universitas har vært i kontakt med flere unge lovende som i skrivende stund forbereder seg til opptaksprøver. Ingen av dem ønsket derimot å stille til et intervju mens usikkerheten om hvorvidt de kommer inn eller ei henger over dem.

– Opptaksprøven er jo noe man indirekte har forberedt seg på hele livet, forklarer Vårin Lie Rognes (20).

Som førsteårsstudent i klassisk utøving i bratsj, lever hun ut drømmen på Norges musikkhøgskole. Veien dit var imidlertid ikke likefrem. Vårin var en av de 282 søkerne i klassisk utøving som ble valgt videre på bakgrunn av en videosøknad med et selvvalgt stykke. Etter andre runde bestående av en skriftlig prøve i musikkteori og gehør, skulle hun fremføre et bredt repertoar for juryen. Her ble år med øving kokt ned til 30 altavgjørende minutter.

Startet som seksåring

For Vårin begynte forberedelsene til den siste praktiske prøven nesten trekvart år før selve dagen. Til tross for å ha spilt foran et publikum fra hun var seks år gammel, var ikke tanken på opptaksprøven noe mindre nervepirrende. Det var derfor minst like viktig å forberede seg mentalt:

– Jeg visualiserte situasjonen og rommet, spilte gjennom hele repertoaret i hodet mens jeg forestilte meg at det endte bra til slutt. Heldigvis gjorde det også det, legger Vårin glad til.

Prorektor ved NMH Morten Qvenild har mange års erfaring med å sitte i juryen på NMH. Han forteller at utvelgelsen er en kompleks sammensetning av ulike parametere. Det er en balanse mellom blant annet kunstnerisk egenart, teknisk kunnskap og sammensetning på kullet. 

– Og vi fyller ikke opp plassene for enhver pris. Er de ikke gode nok, kommer de heller ikke inn, supplerer studie-, forsknings- og utviklingssjef ved NMH Camilla Sønstabø Thorkildsen. 

Hun forteller at det er avgjørende at studentene evner å holde følge med det høye faglige nivået på skolen. Dersom det er flere kvalifiserte søkere til et program eller instrument enn de har satt av kvote til og de ikke fyller opp kvoten på andre instrumenter, har de muligheten til å flytte rundt på noen av studieplassene. 

– Det er lett å forestille seg en relativt homogen søkermasse dersom kravet er at alle teknikaliteter allerede skal være på plass? 

– Det er veldig viktig for oss med en mangfoldig søkergruppe. Å bli dyktig på instrumentet sitt krever dedikasjon og mye øving over mange år, svarer Thorkildsen. 

Arbeidet med bred rekruttering til musikkutdanningene starter lenge før ungdommene skal søke opptak til høyere utdanning. NMH har sitt eget talentutviklingsprogram, og ifølge dem selv samarbeider de tett med kulturskoler og musikklinjer over hele landet for å bidra til at barn og unge får god musikkundervisning og plukke opp talenter tidlig.

Digital inkludering

På Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo vektlegger opptakskomiteen derimot ikke at søkerne allerede har særlig høy teknisk eller faglig kompetanse. I stedet ser de etter verdier som engasjement, evner og kreativitet når de går gjennom årets 1 203 søknader. 

– Vi tror at alle studentene våre har noe å lære av hverandres unike bakgrunner og erfaringer. Faget lærer de jo mens de går her, forklarer prorektor for utdanning ved AHO, Rachel Troye.

Hun forteller at arkitekter, designere og landskapsarkitekter har en viktig rolle i samfunnsutviklingen, og at AHO ønsker å skape en skole som rommer mangfoldet som finnes i samfunnet. For å nå ut til en bredere søkermasse, har skolen derfor gjort store endringer i opptaksprøvene de siste årene. Ved å gjøre begge prøvene digitale og mer fleksible, forteller Troye at de allerede nå ser at skolen når ut til en større bredde geografisk og sosioøkonomisk.

­ – Kan ikke en heldigital prøve gi et fortrinn til søkere som har mulighet til hjelp fra ressurspersoner? 

– Det innebærer selvsagt et potensial for juks. Spesielt KI setter den heldigitale løsningen på prøve. Men jeg har tillit til søkerne og opptaksprosessen. Samtidig som eventuelle juksere snarlig vil falle igjennom på faglig grunnlag, svarer Troye. 

En krevende livsvei

For søkerne til Teaterhøgskolen er det mindre rom for fleksibilitet. Søker du på bacheloren i skuespillerfag, venter en opptaksperiode som strekker seg fra januar til juni. 659 søkere konkurrerer om 10 plasser. Etter å ha sendt inn en såkalt «self-tape» av en egenvalgt monolog, blir inntil 90 søkere innkalt til «andre prøve». Her blir Norges aspirerende skuespillere testet i hvordan de responderer på regi og improvisasjon. Til slutt står 24 søkere igjen. De skal i løpet av den siste, avgjørende runden på åtte dager utfordres og tøyes for å vise frem alle sine fasetter for juryen.

– For en utenforstående kan åtte dager virke i overkant omstendelig? Og noe de færreste kan ta seg tid eller råd til?

– Det er mye tid for unge mennesker og noe vi har tatt høyde for med å redusere tredje opptak med én uke i år, men vi anser også at det ligger mye læring for kandidatene. For å teste stamina, endringer i energinivå og om kandidaten blir skapende sammen med andre, er det nødvendig at vi følger dem over en lengre periode, svarer dekan ved Teaterhøgskolen, Victoria Meirik. 

Hun tilføyer at lengden på opptaket er avgjørende for at juryen skal ha grunnlag til å danne den best mulige sammensetningen hvor kandidatene er med på å utfordre og løfte hverandre.

– Å søke er heller ikke den vanskeligste delen, legger hun til. 

– Å være scenekunstner er krevende. Denne type opptak blir derfor en måte å finne frem til de som virkelig vil det og de som har evner til å være skapende sammen med andre. Veien videre blir ikke akkurat lettere, avslutter Meirik.