Hvem var Eilert?

– Jeg snakker jo om Eilert Sundt hver dag, men jeg vet egentlig ikke hvem det er, sier Jo Sigurd Barlien og ler. 

Han er faddersjef på SV-fakultetet og står utenfor bygget som bærer Eilert Sundts navn, et navn som for mange UiO-studenter er synonymt med lesesaler, kantine og kollokvier. Assosiasjonene er derimot ikke norsk samfunnsforskning på 1800-tallet, eller? Plutselig kvikner Barlien til.

– Jeg har faktisk vært i samtaler om dette før. Han var vel samfunnsvitenskapens far i Norge? Også den første sosiologen. Og prest! 

Eilert Sundt (1817–1875) var en norsk teolog og samfunnsforsker, regnet som grunnleggeren av sosiologien i Norge. Han kartla levekår, hygiene, moral og sosiale forhold gjennom feltarbeid blant vanlige folk.

Glemte menn

Det er ikke bare Sundt som er blitt en praktisk retningsangivelse på et kart i stedet for en historisk person. På campus Blindern er det få som stopper opp og spør seg hvem Georg Sverdrup, Niels Henrik Abel eller Harald Schjelderup egentlig var. Navnene er overalt – på bygg, forelesningssaler og plaketter. Men minnene om menneskene bak virker glemt.

– Jeg går psykologi, så jeg hører jo egentlig til på Harald Schjelderups hus. Men jeg sitter også ofte i Eilert Sundts hus og på Georg Sverdrups hus, sier Amisha Alkesh Mistry (21).

– Vet du hvem Harald Schjeldererup var, da?

– Hvem han var? Psykologiens far, kanskje? Jeg vet det står noe om ham der inne, men det er ikke noe man tenker på i farta. 

Mistry rynker brynene og farter videre.

Kvinnedominans

OsloMets husnavn har også blitt bevisst valgt. Der er bygg og saler navngitt etter kvinnelige pionerer: pedagoger, kjemikere, jordmødre. De gjør et forsøk på å rette opp historisk skjevhet – og gi kvinnelige fagpersoner en synlighet de sjelden fikk i sin samtid.

Eva Balke er et av disse kvinnenavnene som pryder Oslomets campus. Hun var en norsk pedagog og pionér innen barnehagelærerutdanningen. Hun var også rektor for barnehagelærerutdanningen i Oslo fra 1966-1983.

– Jeg tror Eva Balke hadde noe med pedagogikk å gjøre? Jeg leste det på en plakat, sier Anna Marie Nordhuus, som studerer byggingeniør ved OsloMet.

Navnene på OsloMet sliter også med å feste seg til studentenes travle minne. Likevel er det noen som har lagt merke til navnene og selv undersøkt hvem som tilhører husets navn.

– Jeg studerer vanligvis i Ellen Gleditschs hus, forteller Nordhuus, og fortsetter:

– Gleditsch vet jeg var kjemiker. Det søkte jeg opp en gang.

Ellen Gleditsch var riktignok kjemiker, og Norges første spesialist innen radioaktivitet. Hun var Norges andre kvinnelige professor.

Nordhuus mener det gir mening å hedre kvinnepionerene:

– Det passer med OsloMets historie, som startet med jordmorutdanning. Jeg liker at det blir oppkalt etter kvinner. Det gir mening i tida vi er i nå, hvor menn historisk har fått mesteparten av æren, selv når kvinner har gjort mye.

– Fint at noen bryr seg

Noen mener universitetene selv burde gjøre mer for å synliggjøre historiene bak navnevalgene. Førstelektor Sara Birgitte Øfsti Nesje ved Institutt for estetiske fag på OsloMet sier det rett ut:

– Når det først er kvinnelige pionerer man har kalt opp husene etter – og ingen bruker navnene – så er det dumt. De har fått disse murene, men hvis det står «Elisabeth Lampes hus» med små bokstaver på en vegg, så hjelper det lite. Det burde stå i inngangen.

Hun peker også på det språklige: forkortelser og kodeaktige navn som PP33 og P35 skaper avstand, ikke nærhet.

– Jeg hadde kontor i PP33 før. Det skjønte ingen. Altfor likt P-navnene. Det er en jobb for visningsarenaen på OsloMet, å faktisk vise frem kvinnene våre.

Navn symboliserer minne, identitet og tilhørighet – eller geografiske holdepunkter, som på campus. De fleste studentene vet ikke hvem byggene er oppkalt etter, men gjør det noe?

– Det er vanskelig å gjøre en større greie ut av det enn plakater. Men at det finnes, og at noen bryr seg, det er fint, sier Nordhuus.

Svein Stølens hus?

– Jeg begynner å bli ganske kjent med campus, jeg har jo vært her siden 1979, sier Svein Stølen, avtroppende rektor ved UiO. 

Han har nesten ikke noe valg – har man vært på UiO i over 40 år, og attpåtil blitt rektor, da må man ha lest plakatene i husene og funnet ut av hvem campus er kalt opp etter, sant?

– Eilert Sundt, jeg har en formening om at det var han som reiste rundt og telte folk? sier Stølen tvilende og fortsetter:

– Jeg håpet egentlig du skulle spørre om noen nede på MatNat, smiler han. – Kristine Bonnevie for eksempel, hun var første kvinnelige professor på UiO og på MatNat.

Vi spør videre om hva Stølen tenker om OsloMets campus: der kvinnene vinner kjønnskvoteringen for bygningene.

– De har jo brukt mange av våre professorer! Som Ellen Gleditch, hun var faktisk den andre kvinnen på MatNat og på UiO, forteller Stølen.

Kvalifisert gjett

Én som i hvert fall har tenkt litt på det, er Jakob (5). Han går i Eilert barnehage – like ved Eilert Sundts hus. Heller ikke han vet hvem Eilert Sundt var. Men han har en teori:

– Jeg tror han var byggemann.