Kristiania
Sa opp etter Kristiania-oppkjøp:
– Bekymringene våre ble ikke tatt på alvor
Kristiania har satt flere kunstfaglige linjer på pause, samtidig har skolen kjøpt opp ni mindre skoler og fagskoler. Administrerende direktør mener oppkjøpene ikke har skjedd på bekostning av eksisterende tilbud.
Publisert
Sist oppdatert
Rettelse: I en tidligere utgave av artikkelen viste oversikten over oppkjøp at Kristiania kjøpte Westerdals i 2017. Kristiania kjøpte i 2017 Westerdals Oslo ACT. Westerdals Oslo ACT oppsto i 2014 etter en fusjon av av skolene NISS, NITH og Westerdals. Artikkelen ble rettet 25.11.2025.
– Det som gjorde Bilder Nordic bra, ble ikke videreført. På Kristiania ble vi spredt, og grupptilhørigheten forsvant. Det gjorde det vanskelig å bygge et godt studiemiljø, sier Mikkel Moxness, tidligere foreleser ved Kristiania. Fotoskolen Bilder Nordic ble i 2021 kjøpt opp av Kristiania, som nylig har byttet navn fra Høyskolen Kristiania.
Moxness forteller om at avstanden mellom studenter og forelesere ble større.
Det som gjorde Bilder Nordic bra, ble ikke videreført.
Sluttet som foreleser
I 2023 valgte Moxness å slutte som foreleser ved Kristiania.
– Jeg følte ikke at jeg fikk gjort det jeg ville gjøre. Jeg var ikke en god foreleser lenger. Det ble ikke tilrettelagt, bekymringene våre ble ikke tatt på alvor, og da var det ikke verdt å bruke tid på det når det ikke ble så bra som det burde være, sier han.
De siste fjorten årene har Kristiania kjøpt opp ni skoler. I 2015 var antall Kristiania-studenter på 5900 studenter, mens antallet lå på 14.959 studenter i 2024.
I oktober i år fikk studenter ved Institutt for scenekunst ved Kristiania beskjed om at tre kunstfaglige bachelorutdanninger settes på pause fra høsten 2026: BA i musikkteater, BA i skuespill og BA i dansekunst, fordypning i jazzdans. Administrerende direktør ved høyskolen sier dette ikke har en sammenheng med oppkjøpene.
– Noen av skolene har vi betalt for, andre har vært stiftelser vi har slått sammen med oss. Når vi betaler, bruker vi egenkapital, mens det er inntektene våre som dekker kostnadene gjennom året. Oppkjøpene går ikke utover tilbudene våre, sier administrerende direktør ved Kristiania Solfrid Lind.
Bedre forutsetninger
På spørsmål om hvorfor de prioriterer å kjøpe opp flere skoler framfor å satse på eksisterende linjer, svarer Lind:
– For det første har vi vedtatt en vekststrategi som vi har jobbet etter i femten år. For det andre kom strukturmeldingen i 2015, der politisk ledelse besluttet at utdanningsinstitusjoner skulle få større og mer robuste fagmiljøer. Da tok vi et nasjonalt ansvar for små høgskoler som kanskje ikke hadde overlevd alene.
Lind erkjenner at en større institusjon kan føre til mer byråkrati, og har forståelse for at forandringer kan være vanskelige og at det kan medføre endringer som ikke passer for alle.
– Ja, det er mer byråkratisk, men det er en velsmurt maskin på godt og vondt, mest godt, sier hun.
Hun mener oppkjøpene har gitt mange av de små skolene bedre forutsetninger.
– Når de blir en del av Kristiania, får de større lokaler, bedre arbeidsmiljø og bedre utstyr. De kommer inn i et kunstfakultet der de møter andre utdanninger, får tverrfaglige samarbeid, kan forske og utvikle seg sammen, sier hun.
Lite kommunikasjon
Tidligere foreleser Moxness ser at målet om tverrfaglighet kan være positivt, men mener det ikke fungerte i praksis.
– Det er absolutt positive sider ved tverrfaglighet, men i de årene jeg jobbet der, opplevde jeg lite kommunikasjon på tvers av linjene, sier han.
Guro Aardal Hagen, kommunikasjonssjef ved Kristiania skriver i en e-post at de synes det er leit at Mikkel opplevde det slik.
«Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss, og legger til rette for medvirkning fra de faglige når det kommer til hvordan vi drifter utdanningstilbudene våre.»
Lønnsom drift
Lind understreker at Kristiania, som er en stiftelse uten eiere, må drive med økonomisk ansvarlighet.
– Vi har ingen eiere vi kan låne penger fra. Derfor må vi passe på at den totale driften er lønnsom, selv om ikke alle studier nødvendigvis er det hver for seg, sier hun.
Ifølge Lind vurderer høyskolen alle studielinjer hvert år. Hvilke som skal videreføres, hvilke som skal settes på pause, og hvilke som eventuelt legges ned.
– De siste årene har vi lansert mellom ti og tjue nye studieprogram årlig. Det er ingen i sektoren som innoverer så mye som oss, sier hun.
De siste årene har vi lansert mellom ti og tjue nye studieprogram årlig.
Ren businessmodell
«Det finnes mange gode linjer der det skjer mye fint. Men det er en ren businessmodell: Man har konkurrenter man kjøper opp, utnytter, svelger eller kvitter seg med og til slutt står man igjen uten dem» skriver Moxnes til Universitas.
Kommunikasjonssjef Hagen forklarer at de ikke har noen strategi om å kjøpe opp konkurrenter og deretter legge ned studiene, men at de er avhengig av tilstrekkelig antall søkere for at de kan starte.
«Vårt mål har alltid vært å tilby utdanninger som er relevante for arbeidslivet og gir studentene et godt læringsmiljø. Når vi gjør endringer, handler det uansett om kvalitet. Både for studentene våre og fagmiljøene våre, ikke kortsiktig gevinst.»
