Kjønnsforskning
Nikita (22) unngår å fortelle om studievalget sitt
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning fyller 40 år. Samtidig viser nye tall lav tillit til feltet.
– De tror at jeg studerer det bare fordi jeg hater menn.
Det sier Nikita Nilsen (22) om reaksjonene hun får når hun forteller at hun studerer Tverrfaglige kjønnsstudier. I år fyller Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO) 40 år, samtidig som tall fra Forskningsrådet og Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at kjønnsforskning har lavest tillit.
De tror at jeg studerer det bare fordi jeg hater menn.
Fordommer og aktivisme
Senterleder ved STK Rebecca Lund forteller at det ikke er én enkel grunn til at kjønnsforskning møter motstand, men hun hevder at én forklaringsfaktor kan være fordommer.
– Fordommen er at forskningsresultatene er predefinert av et aktivistisk politisk standpunkt.
Hun forteller videre at det er visse temaer som har blitt politisert og dette gjør at forskningsfunn kan oppfattes som aktivisme.
Fordommen er at forskningsresultatene er predefinert av et aktivistisk politisk standpunkt
Audun Fladmoe, forsker ved ISF hevder at det også kan være andre mekanismer som er i spill. En hypotese han og hans kollegaer har er at turbulente tider med krig og prisøkning er det lett å nedprioritere studier som ikke oppfattes som nytteorienterte.
– Forskning som kan fremme økonomisk vekst og redde liv for eksempel, vil man da i større grad prioritere hvis det er knappe ressurser.
I tillegg forteller Fladmoe fra forskergruppen at kjønnsforskning i større grad kobles til ideologi eller politikk enn forskning på helse, for eksempel.
Forskning på tillit
Forskningsrådet og ISF kom i slutten av januar med en rapport angående tilliten til forskning i den norske befolkningen. Analysene omhandler tillit til fem forskningsfelt: helse, fornybar energi, skole/utdanning, klimaendringer og kjønn/likestilling. Blant disse feltene er det forskning på kjønn og likestilling som høster minst troverdighet.
Men Audun Fladmoe, en av forskerne i forskningsgruppen, understreker at det ikke er dramatisk lavt og at forskningen ikke er uttømmende.
– Forskning på kjønn og likestilling har lavest tillit, men tilliten er generelt høy.
Det er ifølge Fladmoe flere som har tillit til kjønnsforskning, enn de som ikke har det. I tillegg viser tallene forskningsgruppen har analysert at tilliten til kjønnsforskning ikke har sett en dramatisk nedgang.
– Den er ganske stabil, forteller forskeren.
Andre forskningsfelt derimot har sett en nedgang, blant annet forskning på fornybar energi.
Voldsomme reaksjoner
Kjønnsstudiestudenten Nilsen forteller at hun stadig møter skepsis, men også nysgjerrighet når hun forteller om studievalget sitt. Hun får ofte spørsmål om hva studiet egentlig går ut på eller hvorfor hun har valgt akkurat denne retningen.
Andre ganger møter hun mye motstand.
– Noen ganger tør jeg nesten ikke å si at jeg studerer det.
Nilsen forteller om reaksjoner hun opplever som voldsomme og noen ganger aggressive. Hun havner ofte i diskusjoner med folk som er kritiske til kjønnsstudier. Dette har gjort at hun noen ganger unngår å fortelle om studievalget sitt.
– Jeg syns jo det er trist at jeg ikke bare kan være åpen. For jeg vil jo på en måte det, men jeg vil jo samtidig ikke bli avvist av folk bare på grunn av det.
Senterleder Lund tror mye av skepsisen til kjønnsforskning kommer av at befolkningen har lite kjennskap til den, men også fordi forskningen behandler temaer som oppfattes som personlige.
– Og det som er noe særlig ved kjønnsforskning, som alltid har eksistert, er at den mobiliserer følelser på en veldig effektiv måte. Dette fordi alle har en kropp og et forhold til kjønn og kjønnsroller, og har sine erfaringer, hverdagskunskap og verdier knyttet til dette, forteller Lund.
Polarisering, fest og formidling
I forskningen til Fladmoe og hans kollegaer ved ISF finner de noen mønstre. Det ene er at spesielt unge menn og unge kvinner har sprikende holdninger til forskning. Forskningen viser at unge kvinner har høyere tillit enn unge menn. I møte med polarisering taler Lund klart.
– Kjønnsforskning kan bidra til polarisering, men den kan også bidra med viten til å forstå hva som driver polariseringen.
For Lund er det er viktig at senteret jobber med formidling slik at folk kan bli oppmerksomme på kjønnsforskningens bredde.
– Vi ser for eksempel at det er flere unge menn som er skeptiske til likestilling og mangfold. For det første må vi undersøke hva denne skepsisen beror på, og ikke ty til forhastede konklusjoner. For det andre må vi minne om at kjønnsforskning er mye annet enn likestilling og mangfoldstiltak.
Feiringen av 40-årsjubileet startet tirsdag med et foredrag fra Linn Stalsberg og utdeling av masterpris. Temaet for ettermiddagen var krig og salen var proppfull av deltakere. Lund forteller at de skal bruke jubileumsåret på både feiring og formidling. De skal fokusere på å koble kjønnsforskningen til aktuelle temaer slik at det når ut til et bredere publikum.
