– Stresset skaper en massepsykose

Det er mange rykter som går om miljøet på jussen. Fortellinger om karakterpress, knallhard konkurranse og giftig miljø, men stemmer disse ryktene egentlig, eller er det bare fordommer? 

En læringsmiljøundersøkelse gjennomført av Det juridiske fakultet i 2023 viser at én av to jusstudenter mener det er usunn konkurranse blant studentene. Dette er en økning fra 2020, da 41 prosent av studentene opplevde at det var mye konkurranse på studiet.

 For å komme til bunns i ryktene har vi snakket med noen jusstudenter om deres erfaring som studenter på elitestudiet. Alle kildene i saken har ønsket å være anonyme fordi det kan oppleves belastende å stå fram med fullt navn.

Kampen om A-ene

– Det er en gjeng jenter jeg kjenner, hvor to av jentene brøt ut av kollokvien de hadde, fordi de fikk A på forrige eksamen, mens de andre i kollokvien ikke fikk det. Så de andre fikk ikke være med, de ble sittende igjen.

Dette er et av eksemplene tredjeårsstudenten «Anna» (24) trekker fram for å beskrive karakterpresset på det juridiske fakultet på UiO. 

– Vi skremmer hverandre veldig, konstaterer fjerdeårsstudenten «Vilde» (25). Hun bekrefter Annas beskrivelse av karakterpresset på studiet. 

– Fra du starter her får du høre det: «Det kan hende det går fint nå, men vent til neste halvår – det blir helt forferdelig. Halvåret etter det – enda verre». Vi holder på sånn fra start, forteller hun. 

Ifølge både Anna og Vilde fører karakterpresset til at flere jusstudenter velger å holde tett om hva slags karakterer de får på eksamen overfor medstudentene sine. Hemmeligholdet bidrar til å øke karakterpresset, forklarer de. 

– Folk er veldig usikre, fordi de får det for seg at alle andre går rundt og får veldig gode karakterer, og så aner man ikke egentlig om de gjør det, sier Anna. 

Hun forteller at det har vært tilfeller av jusstudenter som sjekker medstudenters karakterer, uten at hun kan si hvordan det har fått det til. 

– De har vel misbrukt en eller annen mulighet, da. Det synes jeg er ekkelt å tenke på. – Jeg kjenner folk som lyver om karakterer, og jeg har vurdert å gjøre det selv. Men jeg tør ikke, innrømmer Anna.

I tillegg til Anna og Vilde, har Universitas snakket med jusstudenten «Tomine» (25), som går fjerde året. Hun trekker også fram karakterpress og et kompetitivt studiemiljø når hun beskriver hverdagen på Domus Juridica. 

– De folka som begynner her, det er folk som er vant til å være best i klassen. Det er ikke noen hemmelighet, heller – dette blir du fortalt i første uke av flere forelesere som en form for forventningsavklaring, forteller Tomine.

Anna fikk tidlig i studieløpet oppleve hvor vanskelig det er å ikke lenger være best, spesielt når det virker som de rundt henne tilsynelatende fortsatt er det. Hun fikk E på en eksamen, og fortalte hvor kjipt hun synes det var til venninnen sin. Da en tredje medstudent kom forbi og hørte hva de snakket om, gikk samtalen i stedet over til å handle om hvor bra eksamen hadde gått for dem begge. 

– Det var veldig sårbart. Jeg kan ikke se for meg noe annet sted hvor folk sitter og har en samtale om hvor nærme de var en A. Samtalen ble en konkurranse, forteller hun. 

Foreningskulturen framside og bakside

Foreninger beskrives ofte som nøkkelen til å finne «sine folk» på jussstudiet, men også som et sted der folk faller utenfor. 

Tomine forteller at opptaksprosessene ofte kan virke ekskluderende, og opplever at det raskt blir tydelig hva som vektlegges. 

– Du skjønner ut i fra spørsmålene man blir stilt at det handler vel så mye om hvilke hobbyer man har og hvordan man ter og kler seg, som hvilken kompetanse man har. 

 Vilde har ikke vært aktiv i de sosiale foreningene, og heller fokusert på det faglige miljøet. 

– Der møter man mer engasjerte folk. De mer festete foreningene er blant annet de to store, CF (Congreatio Forensis) og Juristforeningen. Det kan gi litt russegruppe-vibe, med hettegenserne de går rundt med, sier hun. Hun tror det er for å markere tilhørighet. 

– Det er litt videregående-stemning i studentmassen. 

Samtidig trekker Anna frem bredden i foreningstilbudet som en klar styrke ved studiet, og forteller at man kan fort finne folk med mange like interesser. 

– Det er kjempebra å bli med i foreninger, men det kan være vanskelig å komme inn. Men når du først er der, kan det være veldig fine miljøer. Der møter man mange kule folk, forteller Anna.

Linkedin-krigere og CV-mat

Anna forteller at hun var innstilt på at karakterpresset på jussen skulle være stort. Det som derimot overrasket henne, var hvor viktig det var med verv, jobber, og å bygge CV.

– Det er et press på å være med i flere foreninger, og å gjøre mye ved siden av studiet. Det er mange på jussen som bruker Linkedin veldig aktivt. På et tidspunkt valgte jeg å skru av varslinger på appen, det ble så mye. 

Anna forteller at traineeships er viktig blant jusstudentene, og så fort noen av hennes medstudenter får jobb som trainee i et advokatfirma, publiseres det på Linkedin.

Også Tomine mener fokuset på arbeidslivet som venter på andre siden av det fem år lange profesjonsstudiet er slående. Hun mener det skyldes nærværet av de framtidige arbeidsgiverne deres.

– Arbeidslivet er så tilstede, helt fra dag én i fadderuken – med penger. Når du kommer om morgenen står Wikborg Rein (advokatfirma, red.anm.) der og deler ut croissanter før du skal inn på forelesning. Så når du studerer, studerer du hele tiden med en potensiell jobb, et traineeship eller et internship for øye. 

Hun mener det er med på å skape enda mer stress blant studentene.

– Man får noen ideer om hva arbeidslivet vil ha, om det stemmer eller ei er jeg ikke sikker på. Men si du tenker de bare vil ha A-er, da blir du minnet på det hver jævla dag fordi advokatfirmaene står nede i kantinen, eller de har eksamensretta forelesninger, sponser foreningene, og er på arbeidslivsdagene. 

– Folk tenker at de må ha traineeship i tredje klasse, hvis ikke får de ikke jobb. Det tviler jeg på, men det kan være vanskelig å ta til orde for noe annet. Stresset skaper en massepsykose, sier Tomine. 

Tomine mener at den mye omtalte ukulturen i advokatfirmaer, hvor advokater har uforholdsmessig stor arbeidsbyrde, henger sammen med arbeidskulturen på studiet. Ifølge intervjuer Dagens Næringsliv har gjort med advokatfullmektige, jobber unge advokater opp til 100 timer på en uke.

– Som advokatfullmektig blir du kjørt som bare faen i noen av advokatbyråene. Jeg tror ikke det oppstår ut av det blå når du kommer ut i arbeidslivet, men kommer fra et sted. Det er mange som holder på på akkurat samme måte i studietiden.

Stress som smitter

Alle kildene Universitas har vært i kontakt med understreker at de har truffet mange hyggelige folk og fått nære venner i løpet av studietiden på jussen. Likevel beskriver flere av dem miljøet som kaldt, og forteller at det kan være vanskelig å komme i kontakt med medstudenter. 

– Hvis man får øyekontakt med folk i gangen, smiler man jo som regel. Etter hvert blir det kleint å bare smile, så man kommer på hils og i snakk. Sånn er det ikke på jussen. Hvis man smiler ser folk ned, og skvetter litt til. De fleste går rundt og vet hvem sine venner er, og holder seg til dem, forklarer Vilde.

Anna kjenner seg igjen i Vildes beskrivelse. Hun mener det er enklere å klare seg sosialt på jussen om man er utadvendt, og sekundet man ikke er det, er ting vanskeligere. 

– Folk er jævlig stressa, og det går ut over miljøet, understreker Tomine. 

– På jussen får man en ekkokammer-effekt. Hvis man typisk er gjeng med fem stressa jenter, så stresser man hverandre opp. Da er det litt vanskelig å skjønne hva man har havnet oppi, man føler seg uvel, og det blir vanskelig å si at dette er ikke så viktig.

Peker på fakultet

– Fakultetet bidrar også til presset studentene føler på, med å legge opp undervisning og eksamen slik de gjør i dag, mener Tomine.

På jussen er det regler for når og hvor mange ganger emner kan tas på nytt. Har du gyldig fravær på en eksamen, må du likevel vente til neste semester for å ta den opp igjen. I tillegg er det flere emner på 20 og 30 studiepoeng, og vurderes med en enkelt eksamen. Dette synes Tomine er problematisk. 

– Fakultetet hviler på at de alltid har gjort det sånn. Det betyr ikke at det er hevet over kritikk. Det hjelper ikke på det stresset folk kjenner på.

Ikke ukjent for fakultetet

Universitas har lagt fram kritikken for Det juridiske fakultet. 

«At det er studenter som opplever studiesituasjonen som studenten beskriver, er ikke ukjent for fakultetet, og vi tar det på stort alvor», sier studiedekan ved Det juridiske fakultet Maria Astrup Hjort i en e-post til Universitas.

Siden Senter for erfaringsbasert juridisk læring, CELL, gjennomførte den nevnte læringsmiljøundersøkelsen i 2023 på oppdrag fra fakultetet, har utfordringene i læringsmiljøet den peker på vært på agendaen. 

«I etterkant av undersøkelsen har vi jobbet systematisk med å følge opp med tiltak for å bedre det sosiale miljøet, hvor vi blant annet har etablert rom for sosiale aktiviteter for studentene». 

Hjort peker på at læringsmiljøundersøkelsen viser at hovedkildene til karakterpresset kommer av arbeidsgivere, medstudenter og studentene selv. 

«Dette er forhold som det er vanskelig for fakultet å påvirke direkte, men vi har gjort noen tiltak – blant annet ved å sette grenser for hvor mange eksamener man kan gjenta for å forberede karakterene i løpet av studiet.»

Hun forteller at studieprogrammet skal sikre at kandidatene oppfyller de kravene som stilles til den beskyttende tittelen jurist.

«For jusstudiet i Oslo betyr det at emnene varierer i størrelse mellom 10 og 30 studiepoeng.»

Vil ikke avsløre budsjettet

Korktavlestrid på Det juridiske fakultet:
–Det er moderne akademias grunnleggende usexyhet

Kunst tilbake på jussen:
– Håper hendelsen aldri gjentar seg