Korktavlestrid på Det juridiske fakultet

«Det juridiske fakultet løsrives fra UiO!» lød Universitas’ aprilspøk for noen år siden. Det skjedde riktignok aldri – men spørsmålet er om en form for løsrivelse likevel skjer, bare mindre synlig. Jusstudentene holder til i Domus Juridica, fysisk adskilt fra resten av Blindern. Når også fysiske oppslagstavler og åpne møteflater mangler, kan studenter oppleve at avstanden også forsterkes sosialt, og at studiemiljøet i økende grad fremstår isolert og livløs. 

Da jusstudent Olav Skåre-Jullum ble valgt inn i Juridisk studentutvalg våren 2025, ble han raskt oppmerksom på hvor vanskelig det var å få henge opp plakater ved fakultetet. Forslaget om å sette opp en enkel korktavle ble avvist, uten at begrunnelsen var klar.

– Det er moderne akademias grunnleggende usexyhet, sier han. Han mener dette er et tegn på en økende standardisering i universitetssektoren. 

Stadig flere tar høyere utdanning, og institusjonene blir mer strømlinjeformede. Likevel handler dette, ifølge Skåre-Jullum, om langt mer enn en tavle.

Regulere studentenes livsutfoldelse

For jusstudenten er motstanden mot korktavler et uttrykk for en institusjonell hardhet – en tendens til å regulere studentenes livsutfoldelse.

– Jeg overdriver litt, men hvordan vi utformer studentenes daglige omgivelser sier noe om hvilken retning vi ønsker å trekke samfunnet i.

Skåre-Jullum og resten av studentutvalget ønsket å mykne opp det de opplevde som et sterilt studiemiljø i Domus Juridica. I praksis handlet det også om å bryte opp det han beskriver som et monopol-lignende studentliv, der engasjement i stor grad kanaliseres gjennom noen få etablerte foreninger. 

– Hvis du ikke kjenner deg igjen i miljøer preget av sterk drikkekultur, finnes det få alternative arenaer for å delta i studentlivet, forteller Skåre-Jullum, og legger til at medstudentene hans på jussen slites i stykker av angst for seg selv og karakterene sine, og der de i teorien skal ha pusterom, skal alt være striglet, vedtatt, budsjettert og godkjent. 

Skåre Jullum setter dette inn i et større bilde: Jusstudentene er isolert fra resten av Blindern, og denne isolasjonen har også fått en sosial og kulturell betydning, mener han.

– På et prestisje- og prestasjonsorientert studium blir studentene fort en homogent gruppe, avskåret fra andre verdier og fellesskap.

Grønn profil

Visjonen til studentutvalget var ikke bare en tavle for praktisk informasjon, men et lavterskelrom for mangfoldige uttrykk – fra «pensum til salgs» til salsatimer og språkkafeer. I stedet fikk studentene beskjed om at personlige uttrykk ikke hørte hjemme på fakultetet, og at sosialisering burde foregå digitalt, for eksempel på Facebook.

– De så på korktavle som «evig slit» med moderering, forteller Skåre-Jullum. Det ble nærmest tatt for gitt at studentene ville bruke den til tull og tøys.– Gud forby! 

Fakultetsdirektør Eirik Haakstad viser til UiOs grønne profil og forklarer at digitale infoskjermer ble valgt fordi de er enklere å vedlikeholde og oppdatere. Fakultetet har derfor ingen planer om å sette opp korktavler.

– Digitale flater er enkle å vedlikeholde og oppdatere slik at innholdet som vises er relevant. Korktavler mangler disse egenskapene. Det jeg kan bekrefte er at fakultetet jobber kontinuerlig med tiltak som bidrar til et godt og inkluderende læringsmiljø i et moderne undervisningsbygg, forteller Haakstad til Universitas.

Jusstudenten Skåre-Jullum tror ikke nødvendigvis at mange bryr seg sterkt om saken – men nettopp derfor mener han den er viktig.

– Spesielt for de som fremmedgjøres noe av jussens homogenitet, påpeker han. 

Når akademia blir en stri elv

En stor del av problemet er ifølge Skåre-Jullum at det nesten ikke finnes mer rom for spontan student-til-student-kontakt, og i den grad det gjør det, skjer det på tross av – ikke på grunn av – systemet.

CELLs læringsmiljøundersøkelser viser at studentenes opplevelse av det faglige miljøet har stor betydning for følelsen av tilhørighet og mange nevner utfordringer med å delta muntlig. For jusstudenten er korktavlen derfor en påminnelse om at studenter ikke bare er kandidater til eksamen, men kommende samfunnsborgere.

– I stedet for at fakultetsadministrasjonen og studentene sitter i samme båt, har akademia blitt en stri elv. Studentene driver mot uteksaminering som tømmerstokker, mens administrasjonen ikke identifiserer seg mer med dem enn med… ja, tømmerstokker.

Han mener dette speiler en bredere kløft mellom studenter og de som styrer læringsmiljøet – et mønster som også har kommet til syne i tidligere Universitas-saker om rigid undervisningskultur og manglende pedagogisk fleksibilitet.

Til slutt er ønsket enkelt:

– Jeg savner en vegg der sykkelsalg, politisk propaganda, pianotimer og mystiske meldinger eksisterer side om side. En korktavle ville vært et beskjedent kompromiss – et slags agora i en ellers striglet akademisk hverdag.