Miljøaktivisme
Studenter lenker seg mot sjødeponi
I slutten av januar tok over 70 miljø- og urfolksaktivister seg inn på Nussirs anleggsområde i Repparfjord. I kuldegrader blokkerte de adkomst og lenket seg fast for å stanse gruvedumping i en nasjonal laksefjord.
Publisert
Universitas har tidligere skrevet om protestleiren mot sjødeponi i Repparfjorden i Finnmark i fjor sommer. I januar tok studentene aksjonen videre.
Aksjonistene satte opp flere blokkader under storaksjonen og ropte slagordene: «La fjorden leve» og «Gruveslam er Norges gang». Blant dem var Sunniva Teppola Haugene og Mikkel Inchley, begge fra Natur og Ungdom og studenter ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Da vi kjørte fra Alta til Hammerfest, synes jeg det var veldig fint å se all den naturen som vi verner, og som vi har å kjempe for, forteller Inchley.
Aksjonistene protesterer mot Nussirprosjektet som planlegger kobbergruvedrift i Repparfjord-området i Hammerfest. Tillatelsen til å dumpe gruveavfall har utløst omfattende protester fra studenter som frykter varige skader på natur, fiskeri og urfolksnæringer.
– Repparfjord er koblet til en veldig viktig lakseelv. Jeg synes det er veldig vondt å tenke på at vi ofrer det for en gruvindustri som ikke vil ha noen langvarig betydning for lokalsamfunnet heller, uttrykker Teppola Haugene.
Oppfordrer flere studenter til å si nei
For ti år siden ga regjeringen utslippstillatelser for gruveprosjektet i Repparfjord. Aksjonistene ber nå regjeringen trekke tilbake tillatelsene som lar gruveselskapet Nussir dumpe gruveavfall i fjorden. Sist uke gikk også SV, Rødt, MDG og Venstre sammen om å trekke utslippstillatelsen.
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Finnmark Helene Sofie Smit demonstrerte både i sommer og i den nye runden nå.
– Argumentet om at det er strategisk viktig for det grønne skiftet kan aldri være gyldig så lenge man dumper gift i sjøen. At vi får bedre teknologi med et mye større deponi, holder ikke, fastslår Smit.
– Fremtidige gruver bør ikke bygges på ruiner av fjorden eller på bekostning av menneskerettigheter. Jeg håper flere studenter vil si nei til denne typen avfallshåndtering.
Mathilde Viktoria Ballari har også prøvd å være i Repparfjord så mye hun kan ved siden av studiet. Hun er UiT-student og leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).
– Hvis vi tillater gruvedriften, stopper ikke det her, advarer Ballari.
– Staten vil kunne gi grønt lys for sjødeponi i andre mineralrike områder i Nord-Norge, og skape presedens for mer gruvedumping og økt press på lokalsamfunn. Norge er sammen med Papua Ny-Guinea et av to land i verden som fortsatt tillater sjødeponi. Det gir grunn til bekymring, mener UiO-student Inchley.
– Vi tar livet av en hel fjor for å få mineraler. Det synes jeg er skikkelig trist.
Det grønne skiftet
Begrepet «det grønne skiftet» rommer omstridte inngrep, påpeker Ballari.
– Disse metallene skal bli brukt på vindmøller, noe som er kontroversielt i seg til tross for å være grønn.
Hun mener at regjeringen og staten ikke kan gjemme seg bak det grønne skiftet for evig når de blir bedt om å ta stilling til miljøkonsekvensene.
– Et grønt skifte er viktig, men det kan ikke gå på bekostning av naturen og menneskerettigheter. Det handler også om at vi må konsumere mye mindre. Vi er ikke overherrer over jorda. Vi låner ressurser, og jorda må jo kunne regenerere, sier Ballari.
– Det er galt å forurense en levende laksefjord med gruveavfall. Det mener vi aldri burde være lov i Norge, slår Smit også fast.
Studentene frykter at tradisjonsnæringer og lokalbefolkning får lite ut av prosjektet, og påpeker at arbeidsplasser er kortvarige og konsultasjonene mangelfulle.
– Vedtaket og tillatelsen mangler et solid demokratisk grunnlag, og det er fullt legitimt å stå opp for et mindretall på denne måten, mener Inchley.
– Dette burde ikke vært tillatt.
«Hindrer lovlig næringsvirksomhet»
EU har pekt prosjektet som strategisk for det grønne industriløftet, blant annet på grunn av store kobberforekomster og behovet for kobber i fornybar energiteknologi. Fylkesleder i Finnmark Unge Høyre, Leander Svea, skriver til Universitas at prosjektet gir arbeidsplasser i Hammerfest og kritiske mineraler for fornybar energi. Deres håp er at prosjektet reduserer avhengighet av billig arbeidskraft.
«Det er lite sannsynlig at deponeringen vil medføre vesentlige skader på det marine naturmangfoldet og fiskebestander i fjorden utenfor deponiområdet. Overvåking skjer kontinuerlig, og norske krav vurderes som strengere enn i mange andre land», skriver Svea.
«Vårt premiss for sjødeponi, er at dette byttes ut med en bærekraftig og miljøvennlig løsning når dette er tilgjengelig», skrev også tidligere leder for Finnmark Unge Høyre, Vetle Langedahl i Altaposten tilbake i 2014.
Svea påpeker også at miljøhensyn har blitt grundig avveid fra første utslippstillatelse.Videre minner fylkeslederen om at det i Norge er lov å demonstrere, men mener at flere av aksjonistene i Repparfjorden bryter loven når de fysisk tar seg inn sperrede områder og hindrer lovlig næringsvirksomhet.
– Arbeidet som Nussir utfører er lovlig, og både Stortinget og Hammerfest kommune har sagt sitt i saken. Det er lov å være uenig i vedtak, men aktivt å sperre lovlig arbeid er noe helt annet, understreker Svea.
Når alvor skaper samhold
Viktoria Ballari har selv familie fra Tana og Finnmark, og kommer fra en elvesamisk slekt. At Tanaelven er sperret for tradisjonsfiske, er for henne en stor sorg.
– Jeg ser jo at det er en utrolig stor sorg for min pappa at han ikke kan lære meg og mine søsken det han har lært av sin bestefar.
Ballari forteller at mye kunnskap allerede er tapt gjennom fornorskning, og at det er hjerteskærende å se fjorden ødelagt for kortsiktig profitt.
– Jeg er kjempe stolt av å være same, og jeg vil ikke at mine barn skal stå i denne kampen.
Gjennom felles aksjoner står studentene samlet for naturen. Studentene peker på at engasjementet samler mennesker med ulike bakgrunner. Teppola Haugene mener det viktigere enn noen gang å stå i solidaritet med hverandres rettighetskamper og skape allianser mellom miljøbevegelsen og urfolksbevegelsen, ikke bare nasjonalt, men internasjonalt.
Teppola Haugene er kven, og jobber side om side med andre for å forsvare og fremme samisk og kvensk kulturarv. Hun er medlem av Kvenungdommen, en organisasjon for kvensk ungdom som var representert i aksjonsleiren i fjor sommer.
– Alliansen mellom Kvenungdommen og samisk ungdom er veldig viktig. Det blir jeg egentlig litt rørt av. Nå har vi avsluttet protestleiren i Repparfjord, men vi tar kampen videre. vi fremover vil jobbe med å få utslippstillatelsen til gruveselskapet trukket, ettersom Forurensningsloven åpner for at en slik tillatelse kan trekkes tilbake når den er over 10 år gammel, forteller Teppola Haugene.
– Samiske aktivister, organisasjoner og miljøbevegelsen vil fremoverjobbe målrettet mot å få utslippstillatelsen trukket. Vi skal jobbe videre med saken både nasjonalt og internasjonalt, sier Inchley og Haugene samstemt og legger til:
– Vi har oppnådd mye fordi vi har mobilisert bredt, og mange studenter bryr seg om denne saken. Flere seirer vil også komme.
– Og husk: Det finnes faktisk fortsatt mennesker her ute som kjemper for andre, og for miljøet og planeten, avslutter Ballari.
– La fjorden leve, ČSV!
