Halvparten av norske stipendiater sliter psykisk: 
– Det er et strukturelt problem

Nesten to av tre stipendiater i Norge sliter med angst, nervøsitet eller rastløshet som følge av jobben. 45 prosent sliter med depresjon og nedtrykthet, og 40 prosent sliter med søvnproblemer. Det ifølge en rapport fra Nifu, som Khrono skrev om 14. januar.

– Jeg syns det er viktig at dette tas alvorlig, sier Hannah Sigriddatter Ander, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo (UiO). 

Hun mener at problemet er strukturelt. 

– Dette kan ikke reduseres til at folk må slappe av, ta seg sammen eller prøve å ikke jobbe så hardt, som vi iblant hører. 

– Siden undersøkelsen viser at det er snakk om arbeidsrelaterte plager, må ansvaret legges på arbeidsgiver. 

Usikkerhet

– Som stipendiat er det vanskelig å forstå sin rolle. Man skal lære hvordan akademia fungerer, samtidig som man skal publisere forskning på det høyeste nivået, sier Ander.

Hun mener at akademia er veldig konkurransepreget. 

– Det er flere stipendiater enn det er stillinger i akademia. Mange føler at de må jobbe hardere og være bedre enn kollegaene sine hvis de vil bli i sektoren. 

Charlotte Hidle er stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hun har hovedsakelig hatt positive erfaringer, men forstår at så mange sliter. 

– Det er vanskelig å vite hvordan man ligger an, og når det er så mye snakk om hvor stressende det er, føler man fort at man burde jobbe mer enn man gjør. 

Hidle tror usikkerhet knyttet til selve stillingen, økonomiske utfordringer, få stillinger i sektoren og den urolige situasjonen i verden gjør det vanskelig å være stipendiat.

I 2025 var det 2 000 færre årsverk ved universiteter og høyskoler enn i 2023, ifølge Forskerforbundet. 

– Det er vanskelig å balansere de ulike bekymringsnivåene. Spesielt når en stipendiatstilling egentlig krever at man fokuserer på bare én ting.

Bekrefter at mange sliter

Mathilde Skoie er viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO, med spesielt ansvar for universitetets yngre forskere. Ifølge Skoie er universitetet klar over at psykisk helse er en utfordring for mange stipendiater.

– Vi har både lokal empiri og internasjonal litteratur som viser at dette er et problem. På fakultetet jeg jobbet på var det ganske høy lommetørkefaktor på kontorene til ph.d.-lederne våre. 

Viserektoren mener utfordringen er sammensatt. 

– Det er tøft å jobbe i akademia, så det setter eksisterende problemer veldig på spissen. Man må jobbe mye alene, det er hard konkurranse og det kan bli ganske ensomt. 

Stipendiat Ander tror problemet krever omfattende løft for å kunne løses. På den ene siden mener hun at stipendiatene bør samarbeide mer. På den andre siden tror hun ikke at stipendiatene kan løse dette alene. 

– I alle andre bransjer ville man sett på det som en krise hvis halvparten av de ansatte slet psykisk som følge av jobben. 

Tiltak tar tid

Hidle oppfatter at universitetet jobber med å bedre forholdene for stipendiatene, men er selv usikker på hvilke tiltak som hjelper. 

– Jeg får tilbud om stressmestringskurs, og det er stadig karriereuke, nettverksuke eller ph.d.-uke. Problemet er at disse tingene tar tid, som vi allerede føler at vi har for lite av.

Hun tror det kan virke mot sin hensikt å innsette for mange obligatoriske tiltak. Viserektor Skoie sier at de jobber med å forbedre arbeidsmiljøet og den psykiske helsen til stipendiatene på UiO. 

Mye av arbeidet må ifølge Skoie foregå på fakultetene, men noen ting er mer generelle, og hun tror de kan samarbeide mer. 

– Vi vet at relasjonen til veileder er ekstremt viktig, og den ordningen jobber vi med å forbedre. 

Skoie tror også at det er viktig å gjøre arbeidshverdagen til stipendiatene mer forutsigbar, med tryggere rammer for karrierefremmende arbeid og oversikt over kurs. 

– Vi må ta godt vare på de som allerede sliter, i tillegg til å forebygge. Og for de som virkelig sliter har vi en bedriftshelsetjeneste. 

– Drømmejobben

Ander tror det er vanskelig å be om hjelp fordi mange er veldig takknemlige for å få jobbe som stipendiat. 

– Det er jo drømmejobben. Det er mye frihet og ansvar, og man får legge opp arbeidsdagen slik man vil. Men det innenfor rammer som tydeligvis ikke er så optimale. 

Hun forteller at man også får beskjed om at man skal føle seg heldig, og hevder at dette hindrer stipendiatene fra å kreve bedre arbeidsvilkår og -miljø. 

– Vi er en splittet gruppe i en veldig konkurransepreget bransje. 

Ifølge Ander er det viktig at stipendiater fagorganiserer seg, for å skape mer samarbeid om å forbedre arbeidsvilkårene til stipendiatene. 

– Man godtar presset og jaget etter å være best fordi det er akademia. Men jeg mener at akademia kan organiseres annerledes, og at det hadde vært bedre for de ansatte og den frie, kritiske forskningen å ha en mer kollektiv tilnærming, ved å gi tryggere rammer og mindre konkurransepreget kultur, sier hun og avslutter: 

– Det må tas på alvor når de ansatte sliter med angst, søvnløshet og depresjon som følge av jobben. Universitetene og høyskolene må ta ansvar for å finne løsningen. 

Ingen enkel løsning

– Som stipendiat blir man del av et forskningsmiljø for å lære noe, og man sitter i utgangspunktet på mindre kunnskap enn de faste ansatte. De er dessuten midlertidige, og de to tingene kommer man ikke bort fra, sier viserektor Skoie på svar om det hierarkiske systemet burde beholdes.

Hun tror mange stipendiater er redde for å si fra. 

– Jeg tror de ofte overdriver makten til professorene, uten å ha noe å være redd for. 

Skoie forteller at stipendiatene har representasjon i alle råd og styrer, og at universitetet ønsker at alle skal behandles likeverdig. 

– Men det er vanskelig å tenke seg at man skulle hatt en stipendiat i lederposisjon. Man skal jo tross alt skrive den avhandlingen. 

Skoie mener det ikke finnes en enkel løsning. 

– Jeg tror aldri man bli helt kvitt det at det er stressende og tøft å ta en doktorgrad. Men det er grep vi kan ta for å gjøre doktorgradsutdanningen vår bedre. Det er viktig å ha klare forventingsavklaringer og trygge veiledere – og vi må jobbe mer med karriere. 

Viserektoren tror temaet er ganske ukontroversielt på universitetet. 

– Det står ikke på viljen, men det er komplekst og vi må gjøre så godt vi kan.

Drømmer om et annet Afghanistan

Studentpolitisk toppmøte:
Studenter ikke lenger hva de en gang var

Regjeringen vil kutte i rettshjelp: «Helt krise.»