Kongehuset i krise:
Dette mener studentene om monarkiet

Kronprinsesse Mette-Marits navn er nevnt over tusen ganger i Epstein-dokumentene som ble frigitt i januar, og sønnen Marius Borg Høiby står tiltalt i en pågående rettssak. Dette har ført til fornyet diskusjon om kongehusets rolle og legitimitet. Universitas har snakket med studenter om hva de mener om monarkiet i dag, og om de tror Norge fortsatt er et monarki om 20 år.

«En god grunnmur»

På Oslomet er holdningene gjennomgående positive. Flere av studentene beskriver monarkiet som en samlende institusjon, til tross for kritikken som har preget mediebildet den siste tiden. 

– Jeg er glad i monarkiet. Det føles stabilt og som en god grunnmur i samfunnet, sier Marte Sofie Røhne Rossavik (22), som studerer medier og kommunikasjon.

Medstudent Sofie Helmine Haldorsen Brendeløkken (21) deler oppfatningen.

– Jeg liker kongen. Han er jo veldig søt, sier hun og ler litt.

Begge forteller at de har vokst opp med et kongehus som i stor grad har fremstått forutsigbart og lite konfliktfylt. Det gjør at dagens uro ikke nødvendigvis endrer deres grunnleggende syn på monarkiet.

– Det er viktig å skille mellom rykter, mediedekning og faktiske handlinger. Det er ikke sikkert alt man leser i media gir hele bildet, sier Rossavik.

På spørsmål om de hadde stemt for eller mot monarki i en folkeavstemning, er svaret klart:

– Ja, sier de i kor.

– Hva tror dere dere hadde svart om 20 år?

– Mest sannsynlig fortsatt ja.

– Må gjøre Norge til et bedre land 

Det er imidlertid ikke alle studenter som er like entydige i sin støtte. BI-student Marius Falkenthal (24) beskriver sitt forhold til monarkiet som mer sammensatt. Han er tidligere gardist og mener institusjonen fortsatt har en verdi, men er kritisk til hvordan deler av kongefamilien fremstår i dag.

– Jeg er litt splittet. I bunn og grunn er jeg for monarki, men det er ikke så bra det som kommer fram nå, sier Falkenthal.

Han understreker at kritikken først og fremst handler om det negative fokuset som har preget mediebildet den siste tiden, ikke om monarkiet som ordning.

– Det er lett å henge seg opp i alt det negative som kommer frem. Samtidig mener jeg fortsatt at kongehuset spiller en viktig rolle for Norge, både diplomatisk og kulturelt, sier han.

For Falkenthal er tillit avgjørende for at monarkiet skal fungere.

– Så lenge det bidrar til å gjøre Norge til et bedre sted, tenker jeg at monarkiet har en funksjon. Problemet er når det er andre ting som tar fokuset, sier han, før han legger til:

– Det hadde vært litt bedre om det ikke var voldtektsmenn og sjamaner som vandret rundt i slottet i stedet for folk som gjør Norge til et bedre sted.

Samtidig mener han det er viktig å skille mellom kongehuset som institusjon og enkeltpersoner. Han forteller også at han ville ha stemt for monarkiet dersom det var folkeavstemning i dag.

– Kongen og dronningen fremstår akkurat slik jeg forventer at de skal gjøre. Kronprinsen også. Det er der mye av respekten ligger, sier Falkenthal.

Mener det er et mediesirkus

Ved Universitetet i Oslo (UiO), møter vi finske Rami Koskinen som er filosofisk postdoktor. Han flyttet til Norge for tre måneder siden, men har likevel gjort seg opp en mening om det norske kongehuset.

– Før jeg flyttet hit så jeg Netflix-dokumentaren «Rebel Royals: An unlikely love story» for å forstå litt mer av det norske monarkiet. Jeg må si at det ikke ga et veldig positivt inntrykk, sier han.

Koskinen forteller at både dokumentaren og de siste ukenes nyhetsoppslag har overrasket ham.

– Det har kommet som et sjokk. Dette stemmer ikke helt med mitt inntrykk av nordmenn. Jeg oppfatter dem som ganske jordnære, ganske like finnene, sier han.

Han mener utviklingen rundt kongefamilien minner mer om det man forbinder med Det britiske kongehus enn med nordiske land.

– Det virker som et slags mediesirkus, legger han til. 

Han beskriver både kronprinsessens omtale i Epstein-dokumentene og rettssaken mot Marius Borg Høiby som alvorlig.

– Det er åpenbart ikke en god situasjon. Når så mange alvorlige saker samles rundt én familie, er det vanskelig å ikke stille spørsmål ved helheten, sier han.

Koskinen understreker likevel at han ikke prinsipielt er imot monarki, men mener det må stilles tydelige krav.

– Dersom monarkiet skal bestå, må de også holdes ansvarlige på lik linje med andre. Man kan ikke være moralsk skjermet bare fordi man står høyt i hierarkiet, sier han.

– Trist å se

For Astrid Dagny Margrethe Lund (21), som studerer sosialantropologi ved UiO, er utgangspunktet et annet. Hun er i hovedsak positiv til monarkiet, selv om de siste avsløringene har gjort henne mer oppmerksom på institusjonens sårbarhet. 

– Monarkiet har historisk sett hatt en veldig viktig rolle i Norge, sier hun, og viser blant annet til kongens innsats under andre verdenskrig og de årlige nyttårstalene.

Hun mener monarkiet fortsatt fungerer som et symbol som står over politiske skillelinjer.

– Det er et samlingssymbol, uavhengig av politisk ståsted. Det synes jeg fortsatt er viktig, understreker hun.

Samtidig beskriver hun de siste avsløringene og medieoppslagene som alvorlige og ubehagelige.

– Det er trist å se. Man vet jo ikke hva som faktisk har skjedd ennå, men hvis noen har misbrukt rollen sin, er det veldig alvorlig. Det følger et ansvar med det å være en del av kongefamilien, sier Lund.

Hun anerkjenner at skillet mellom privatliv og offentlig rolle kan være krevende for en kongelig.

– Selvfølgelig har de rett til privatliv, men når man er gift inn i kongefamilien, har man også forpliktelser. Da må man være ekstra bevisst på hvordan man fremstår, sier hun.

Lund mener monarkiet i stor grad fortsatt representerer verdier mange unge setter pris på, som likhet, frihet og samhold, men understreker at dagens saker utfordrer disse idealene.

– Med Marius Borg Høiby-saken blir spørsmålet om likhet for loven veldig tydelig. Det er avgjørende hvordan dette håndteres, avslutter hun.

Dette gjør studentene hvis det blir krig:
1 av 5 ville flyktet

Gen Z-protester i flere land: – Endret det noe? Nei, ikke egentlig

Halvparten av norske stipendiater sliter psykisk: – Det er et strukturelt problem