Foreningsguide
Rollespill, gaming og psykedelika:
Et dypdykk i Oslos foreningsliv
Blåtur hvert år, breathwork med statsministerens sønn eller fanteri uten fyll: Universitas har sjekket ut Oslos studentforeninger.
Klør du etter å finne en ny hobby? Har du kanskje lyst til å utvide vennekretsen? Eller er du bare keen på en ny og kreativ måte å prokrastinere bort studiene? Universitas har tatt turen innom Oslos studentforeninger litt utenom det vanlige.
Sosialt, engasjerende og inkluderende
Det er vanskelig å lage en guide på studentforeninger, uten å være innom Chateau Neuf, Det Norske Studentersamfund, på Majorstuen. Der har UiO Gaming satt opp stasjoner med alt fra brettspill, spillkonsoller, kosebamser og retro-spill til info-møtet. Universitas møter brettspill-ansvarlig for UiO Gaming, Bastian Dukefoss Berbom (22).
– Vi har mange sosiale arrangementer som bringer folk ut av mannehulen sin. Vi har også tilgang til online-greier, men da har vi også et spillrom hvor folk kan spille på PC ved siden av hverandre, sier Berbom.
Han forteller at UiO Gaming er en forening som vil gå bort fra tanken om at gaming er isolerende og ensomt.
– Hvordan vil du beskrive foreningen med tre ord?
– Oi! Sosialt, inkluderende og engasjerende.
– Vi har spill for alle fra Mario-Kart til vanskeligere og mer kompliserte spill for å ha det tilgjengelig for alle. Som student i Oslo, er du fattig. Her har man tilgang på dyre spillkonsoller og nye spill, forteller Berbom entusiastisk.
Til forskjell fra andre foreninger bruker UiO Gaming Discord som kommunikasjonskanal. Er det kanskje en slags Facebook for gamere?
UiO Gaming er en stor forening, med både norske og internasjonale studenter. Spillrommet minner om gamingkafeer i Sør-Korea.
– Her kan du både spille og snackse, forteller Berbom.
I 2024 fikk UiO Gaming prisen for Årets Forening. Berbom tror prisen skyldes deres unike inkluderingsengasjement.
– Dette sørger foreningen for ved å gi alle medlemmene tilgang på spillrommet og oppholdsrommet vårt på Chateau Neuf, sier Berbom før vi avslutter intervjuet.
Øl, korps, kappe og parykk
Videre drar vi til Det juridiske fakultet, der advokatfirmaene kaster penger på de mest arbeidslivsrelevante foreningene. Men langt bak den stramme fasaden tilbyr jussen også studentforeninger med et litt mindre seriøst fokus.
Universitas møter jussens korpsgruppe, Corpsus Juris, rundt et litt slitent bord i kjelleren på Domus Bibliotheca. Studentene har møtt opp iført kappe og parykk og sitter med hver sin øl i hånden.
– Corpsus møtes hver fredag og øver fra fem til syv. Deretter har vi fest som varer i ubestemt tid, forteller Tobias Rade Evensen (26).
Utenom vanlig øvelse har Corpsus spilloppdrag litt ettersom de er ønsket eller uønsket og spiller en jubileumskonsert hver høst. Gruppen drar også på en fast tur til Kiel da de var æresmedlemmer på middelalderfestivalen Kieler Umschlag. Under festivalen spiller korpset for å samle inn euro i en hatt og bruker pengene dagen etter på en bedre middag.
– Hvordan ville du oppsummert Corpsus med tre ord?
– Vi har jo et offisielt tre ords slagord: fyll skaper tillit, sier medlem Huge Løvvik (22) og peker mot en litt gammel plakat på veggen.
Vi har jo et offisielt treords slagord: «Fyll skaper tillit»
– Den optimale jusstudenten er en corpsus-student og den typiske corpsusstudenten er også en jusstudent.
– Vi vil helst ha noen som liker juss, liker musikk og liker å feste, men man trenger ikke være god på noen av de tingene, sier Rade Evensen.
Selv om Corpsus holder til på Det juridiske fakultet, behøver du ikke studere juss for å være med. Løvvik selv studerer statsvitenskap.
– Vi er åpne for alle, men vi leter etter folk som skaper gøy og skaper musikk. Også må du tåle at vi går i kappe og parykk. Sier Rade Evendsen.
– Du må bare gå inn døra, sier Løvvik.
– Du må ikke kunne spille, men du må ville spille instrument, sier Raade Evensen.
–Vi spiller det samme repertoaret hvert år, slik at etter fem år må det jo gå inn.
– Hvordan skiller Corpsus seg fra andre foreninger på jussen?
– Det er jo ikke mange jusstudenter som sitter med kappe og parykk og tar seg en øl klokka 13:19 på en torsdag.
Fanteri uten fyll
Studentforeninger er ikke bare fyll! Universitas møter en alkoholfri studentforening, men scorer slettes ikke lavt på fanteri. Er du glad i rollespill og fantasy, så er kanskje Dungeons and Dragons (D&D) noe for deg.
D&D-studenter samles for å spille minst en gang i måneden hvor man blir plassert med en tilfeldig gruppe hver gang.
Sist lørdag var DM-ene (Dungen Masters) klare for å ta imot nye studenter på Chateu Neuf. Noen av de som møtte opp har aldri spilt D&D før, forteller PR-koordinator Emma Keus Østhus (24). Samtidig forsikret hun om at DM-ene er ekstra forberedt på å hjelpe nye gjennom reglene tidlig i semesteret.
– Hva er den typiske D&D-studenten?
– Nerdete, sosial, og glad i å spille rollespill. Vi møter på mange som er nevrodivergente og skeive.
– I tillegg er vi en alkoholfri forening, og arrangementene våre er relativt rolige.
Ifølge Keus Østhus er det mange som oppsøker D&D-studenter som ikke foretrekker den typiske festingen som assosieres med studenttilværelsen.
– Hvis du ikke trives med den konvensjonelle norske festkulturen, men fremdeles ønsker å ha noe å fordrive tiden med som er sosialt og kreativt, så er gruppa vår perfekt for deg!
Psykedeliske stoffer i en terapeutisk kontekst
Med store forventninger til denne foreningen, møter Universitas lederen for Studentenes Forening for Psykedelisk Vitenskap (SFPV), Silje Otterdal (22).
– SFPV er kanskje en litt utradisjonell forening. Vi har som mål å spre informasjon om bruk av psykedeliske stoffer i en terapeutisk kontekst, sier Otterdal.
– Oppfordres det til å ta psykedelika?
– Nei. Det er jo ulovlig i Norge, så det gjør vi ikke, svarer Otterdal.
– Det er på ingen måte en invitasjon til å ta drugs sammen. Det handler om bevisstgjøring og å prøve å fjerne tabu rundt et tabubelagt tema.
Hun forteller at hun er oppmerksom på at det finnes fordommer om hva foreningen egentlig gjør og hvem de er.
– Folk tror nok vi er mer weirdos enn det vi egentlig er. Jeg ser på meg selv som et ganske vanlig menneske, forteller Otterdal med et smil.
Folk tror nok vi er mer weirdos enn det vi egentlig er
– Kan du beskrive foreningen med tre ord?
– Åpen, fargerik og voksende.
Videre forteller Otterdal at «psykedelika» impliserer en open-minded tilstand. Derfor tiltrekker ikke foreningen seg bare studenter som er interessert i psykedelika, men også de som interesserer seg for bevissthet, filosofi og livet.
– Hva er denne utradisjonelle foreningen egentlig gjør?
– Neste uke har vi breathwork. Det handler om en pusteteknikk som er ganske høyfrekvent. Du puster fort mens du ligger ned på gulvet og blir guidet. Så mange reagerer med å gråte litt, le eller kjenne på en klarhet etterpå, forteller Otterdal. Breathwork-arrangementet foregår på Blindern ledet av Magnus Støre, forteller Ottedal til Universitas.
– Er det Magnus Støre som i sønnen til statsminister Jonas Gahr Støre?
– Ja, han er spirituell guide, som han kaller seg.
SFPV har ikke bare Magnus Støre som hedersgjest. Otterdal forteller om da de hadde besøk av en gruppe urfolk fra Latin-Amerika som fortalte om bruk av psykedelika i deres tradisjoner.
Forelesningssal på dagtid – dansestudio om kvelden
Siste forening Universitas besøker ligger blant evigvarende bygningsarbeid på Domus Medica ved Rikshospitalet. Den dunkende bassen fører oss frem til dit vi skal, fordi vår siste studentforening er nemlig Dancing Doctors.
– Vi er en danseforening for både dansere og ikke-dansere på det medisinske fakultet, forteller leder Mille Hovland (23) til Universitas.
– Er det bare medisinstudenter som får være med?
– Både medisin, tannlege og ernæring er velkommen, svarer Hovland.
For en student på Det medisinske fakultet er det praktisk at man ikke må langt unna for å dra til øvelsene. På dagtid er det nemlig en forelesningssal. Men hver tirsdag kveld blir Store Auditorium på Domus Medica rigget om til et dansestudio.
– Er det noe fordel med å være en mindre forening?
– Vi blir en stor vennegjeng som gjør mye annet sosialt sammen. Blant annet, så har vi blåtur hvert år, svarer Hovland før dansepausen er over og hun vender tilbake til forelesningssalen, nå da dansestudioet.
