«Cool girls, they march»

– Ett av de viktigste elementene i dette, er at det er veldig mange unge mennesker som i større og større grad er urbaniserte, har fått en viss grad av utdannelse, og ikke minst er digitalt drevne, sier professor emeritus Helge Rønning på institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Han forsker blant annet på demokrati i mediene, og har spesielt kunnskap til Afrika. Ifølge ham oppstår disse Gen Z-protestene når de unge føler seg lurt av løfter om at det skal bli økonomisk bedre, samtidig som at eliten tjener på økt korrupsjon og beholder makten på bekostning av befolkningens dårlige levevilkår. 

– Unge mennesker som da ikke føler at de har noen fremtid, og føler seg marginaliserte, begynner å demonstrere i en blanding av frustrasjon og misnøye med det politiske systemet, forklarer han. 

– Regjeringen levde som konger

Gen Z-protester kjennetegnes ved at de har unge født mellom 1997 og 2012 i kjernen, at de gjerne organiseres på sosiale medier, og mangler formelt lederskap.

– Bruken av sosiale medier går tilbake til den arabiske våren, og det er en lang historie som henger sammen med hva som er årsaken og hva som er symptomene på disse opprørene. Noen mener at årsaken ligger i sosiale mediers styrke, mens den reelle årsaken er sosial misnøye, forklarer Rønning.

Statskuppet på Madagaskar i oktober i år kom som følge av et tre uker langt opprør som startet som en Gen Z-protest. Rafatrolaza Barison Tiano (29) var med på opprørene fra start. Til Universitas beskriver han flere år med daglige strømbrudd og mangel på vann, samt korrupsjon i landet. 

– Vi fikk nok av å ikke motta det vi fortjener, samtidig som at regjeringen levde som konger. Vi ville at stemmene våre skulle bli hørt, og å finne en løsning på problemene, sier han. 

Demonstrasjonene ble raskt slått ned av politiet. De brukte tåregass, skjøt løsskudd og slo demonstrantene. 

– Den første dagen var fullstendig kaos. Folk brant bildekk og stengte ned gatene. Alle løp rundt og skrek, på grunn av tåregassen.

– På vei i feil retning

Rønning peker også på at fengsling av politiske motstandere er et system som går igjen i flere av landene som har opplevd protester. Dette er blant annet tilfellet i Tyrkia. I mars fant de største demonstrasjonene på over ti år sted i Istanbul, ledet av studenter ved Universitetet i Istanbul.

– Alle studentene begynte å snakke om protesten på X og Instagram. Vi var enige om at vi burde ta til gatene, marsjere og protestere, fordi det er retten vår, sier Beyzanur Demirkiyik (22), som gjorde ferdig en bachelor i tolking og oversetting ved universitetet før sommeren.

Hun mener at den utløsende årsaken til protestene var arrestasjonen av Ekrem Imamoglu. Han er borgermester i Istanbul, og skulle trolig stille som Erdogans motkandidat i presidentvalget i 2028, ifølge Al Jazeera. 

– Den underliggende årsaken var at vi aldri har sett en annen regjering enn den vi har nå, og at det går dårlig med økonomien, forklarer Demirkiyik. 

Inspireres av hverandre

Rønning mener universiteter og studenter har spilt en viktig rolle i folkelige opprør i lang tid. 

– Selve universitetene er organisatoriske sammenhenger, som knyttes til opplysning og kunnskap. Det tror jeg er en av grunnene til at vi ser at kjernen i disse opprørene er studenter. De kan spille en rolle som katalysator for bredere folkelige opprør. Det er de som også er mest informerte om hva som foregår i resten av verden. 

På Madagaskar var dette noe av årsaken til opprøret, mener Tiano. Unge startet protesten, og andre deler av befolkningen ble etter hvert med. Få uker tidligere utspilte det samme seg nemlig i Nepal, hvor Gen Z-protestene til slutt veltet regjeringen, og unge var med på å velge ny statsminister på Discord. 

– Vi brukte det som skjedde i Nepal som eksempel. Vi så hvordan de demonstrerte og tenkte «vi lever jo også som det, så hvorfor kan ikke vi gjøre det de har gjort?», sier Tiano. 

En kreativ kamp

Også i Tyrkia tok studentene inspirasjon fra tidligere opprør. Demirkiyik forteller at de blant annet så hvordan demonstranter brukte lasere til å distrahere droner under demonstrasjonene i Hong Kong i 2020. 

– Vi brukte lasere til å distrahere skarpskyttere i Istanbul. At vi prøvde å gjøre det samme som i Hong Kong er noe av det mest inspirerende jeg har sett. 

Hun mener sosiale medier var et viktig redskap for å samle folk til demonstrasjonene. 

– Memes og vitser i sosiale medier oppmuntret folk til å demonstrere, fordi de gjorde demonstrasjonene kule. Når man tenker at noe er kult, gjør man det. Spesielt Gen Z. Å lage bannere, marsjere i gatene og smake på tåregassen var en kul ting å gjøre. Vi sa at «Cool girls, they march». 

Demirkiyik forteller også at noen brukte det såkalte One Piece-flagget i demonstrasjonene. Flagget kommer fra den japanske anime-serien One Piece, som handler om en gjeng med piraters kamp for frihet og mot den korrupte verdensregjeringen. Dette har i løpet av året blitt et symbol for Gen Z-protester. 

Ingen endring

Rønning er enig i vurderingen om at sosiale medier er et redskap i protestene, og ikke en årsak. Han er forsiktig med å sammenligne landenes opprør, men mener likevel at landene som har hatt protester, gjerne har en stor befolkning som er under 25 år. 

– Dette er nok noe av grunnen til at dette kalles for generasjonsopprør. Når størsteparten av et samfunn er unge, utålmodige og misfornøyde, så er det en tikkende bombe for samfunnet som helhet.

Tiano mener det er noe av dette som skaper et større fellesskap i Gen Z-protestene på tvers av landegrenser. 

– Det er den unge generasjonen som er lei av å bli undertrykket av regjeringen sin, som egentlig skal hjelpe og beskytte dem. De kjemper for et bedre liv. 

Derimot er Rønning pessimistisk når det kommer til utfallet av Gen Z-protestene. 

– Dette er spontane opprør som kanskje fremmes av sosiale medier, men det er ikke organiserte bevegelser. Det er det store problemet. 

Etter hans mening fører de enten til en liten forbedring av levevilkårene, som kan passifisere og gi håp, eller at man kun skifter ut ledelsen.

– Jeg ser det ikke som noen særlig mulighet for at det skal bli en politisk endring som er grunnleggende. Det er dette som har skjedd på Madagaskar tror jeg. 

Demonstrasjonene i Tyrkia endte etter seks dager. Demirkiyik mener mange ga opp, og skulle ønske andre deler av befolkningen og politikerne støttet dem. 

– Det var en rar opplevelse, og veldig modig av oss. Men endret det noe? Nei, ikke egentlig.

Gen z-revolusjonen i Nepal: – Sinne på et nivå vi aldri har sett i dette landet

Det intellektuelle forfallet

Kunsten å rive ned et diktatur