Totalforsvar
Universiteter i beredsskapen:
– En uutnytta ressurs
Over grensa til Sverige har flere universiteter gått sammen for å styrke landets beredskap. Ikke hensiktsmessig for Norges del, mener høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Publisert
Gitt dagens betente sikkerhetssituasjon, har totalforsvar den siste tiden blitt et hett tema i den politiske debatten. Regjeringen, i samarbeid med Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har vedtatt at 2026 offisielt skal være totalforsvaråret i Norge. Dette ble markert med åpningen av Totalforsvarsåret onsdag 11. februar.
Magnus Håkenstad er forsker ved Forsvarets Høyskole og forsker nettopp på det nye totalforsvaret. Han mener at utdanningsinstitusjonene og studentenes rolle bør være en større faktor i beredskapsregnestykket.
– Steder for høyere utdanning utgjør en uutnytta ressurs i totalforsvaret. Det fremstår for meg som det er uklart for den jevne student hva som forventes av dem om det skulle skje noe alvorlig.
Totalforsvaret
Håkenstad forklarer hva som ligger i begrepet totalforsvar.
– Totalforsvar er samvirke mellom forskjellige instanser og etater for å håndtere større vanskeligheter som krig, terror og naturkatastrofer. Kort sagt er det samarbeidet mellom det militære og det sivile i håndteringen av større kriser.
Selv skriver Forsvaret på sine nettsider om totalforsvarsåret 2026 at «Norge skal være bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.»
Håkenstad mener det finnes både gode institusjoner og samarbeid i den militære beredskapen, men at fokuset svikter når vi ser på det sivile.
– Per nå er det for lite ressurser tilgjengelig når det gjelder sivil beredskap.
Han understreker at totalforsvaret består av mange deler som utgjør totalforsvaret, som alle er viktige for helheten.
Det er fryktelig mye rart man vil trenge folk til når de store krisene inntreffer
– Det er fryktelig mye rart man vil trenge folk til når de store krisene inntreffer. Alt fra folk og infrastruktur til båter, biler, gravemaskiner, mat og ulltepper.
Söta Beredskap
Hos våre nærmeste naboer i Sverige, er frykten knyttet til et økt trusselnivå i Europa i stor grad lik det den er her til lands. Derfor bestemte den svenske regjeringen seg i 2024 for å finansiere et sentralt samarbeidsorgan som kunne gi universiteter og høyskoler i landet en klarere rolle i totalforsvaret. Resultatet ble det strategiske samarbeidet Campus Totalforsvar.
– Etter invasjonen i Ukraina begynte man å på alvor å snakke om å bygge opp totalforsvaret i Sverige igjen.
Det forklarer Johan Schnürer, som er styreleder for Campus Totalforsvar. Han forklarer at sammen med rektor ved Sveriges Forsvarshøyskole, Robert Egnell, spurte han seg hvordan universitetene kunne bidra.
– Vi dannet da en arbeidsgruppe innen Sveriges Universitets- og Høyskoleforbund som skulle se på høyere utdannings rolle i totalforsvaret.
Dette ble grunnlaget for det som skulle bli til Campus Totalforsvar. Schnürer mener styrken i samarbeidet ligger i den direkte kommunikasjonen det gir utdanningstedene seg imellom.
Musikk og demokrati
Samarbeidet består nå av 37 utdanningssteder, og har fokus på 12 forskningsområder som kultur i krise og krig ved Den Kongelige Musikkhøyskolen i Stockholm og demokrati og menneskerettigheter ved Universitetet i Malmø. Selv om hver av de ulike forskningsområdene koordineres av enkeltuniversiteter, er det opptil fem utdanningssteder som samarbeider på hvert felt.
– Fra politikkens side betraktes dette som et bottom up-initiativ, altså at initiativet kommer fra universitetene selv.
Han mener et slikt samarbeid gir høyere utdanning både en større og tydeligere rolle i totalforsvaret.
– Totalforsvar handler ikke bare om militærteknikk, men om samspillet mellom mennesker.
Ja, vi elsker totalforsvar?
Hjemme i Norge mener flere at vi bør se til svenskene. I november skrev NMBUs rektor Solve Sæbø, dekan Per Martin Norheim-Martinsen og rektor ved OsloMet Christen Krogh en kronikk i Khrono hvor de etterspurte en klarere rolle for universiteter og høyskoler i Norges totalforsvar.
Under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) at hun ikke vil ta initiativ til et organ slik som svenske Campus Totalforsvar.
Til Universitas utdyper Aasland:
– Det er opp til Universitets- og høyskolerådet om de ønsker å implementere et lignende system som Campus Totalforsvar.
Statsråden poengterer at utdanningsinstitusjonene allerede er en stor del av beredskapen i Norge.
– Universitetene og høyskolene har en kjempeviktig rolle i totalforsvaret. Det er universitetets og høyskolenes samfunnsoppdrag å bygge motstandskraft blant unge, skape tillit til kunnskap og forskning og styrke langsiktig kompetansen i samfunnet fremover.
Hun mener at dagens system ikke behøver å byttes ut.
– Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å løfte dette ansvaret ut til en egen prosjektorganisasjon. For det må ligge på den enkelte institusjon.
Aasland understreker at ansvaret for å definere hvilken rolle de selv vil spille i totalforsvaret ligger hos utdanningsstedene, men at dette er noe hun har tiltro til at de løser.
Må bestemme selv
Schnürer fra Campus Totalforsvar har tro på det svenske systemet, og mener flere land kunne dratt nytte av å se til Sverige. Likevel tar han ikke til orde for at svenske modeller skal diktere hva andre bør gjøre.
– Jeg tror det hadde vært verdifullt å ha et lignende system i Norge, og det kunne vært verdifullt for det nordiske samarbeidet og totalforsvaret. Men det er naturligvis et spørsmål for norske universiteter selv å bestemme.
