Bortkastet juss-ekspertise

– I mange sammenhenger blir kunnskapen vi tilbyr sett på som ufunksjonell fordi den ikke passer inn i myndighetenes planer, sier Kristian Andenæs, leder ved institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Han mener instituttets kompetanse på samfunnsvitenskap og juridiske spørsmål, kan gi verdifull innsikt.

For to uker siden var instituttet vertskap for en åpen debatt mellom Justisdepartementets juridiske ledelse, Høyres stortingsgruppe, og det såkalt uavhengige, juridiske miljøet. På plakaten stod det mye omtalte datalagringsdirektivet. Der var imidlertid ikke noen fra de juridiske fagmiljøene representert.

– Ser ikke helheten

Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi, mener manglende bruk av ekspertisen som finnes kan medvirke til at man ikke ser det helhetlige bildet.

– Problemet er at departementet ikke ser det totale bildet i saken. I dag finnes det for eksempel en rekke internasjonale datalagringssystemer som i kombinasjon kan utgjøre en trussel mot demokratiet slik vi kjenner det, sier Mathiesen, som selv er ekspert på datalagringssystemer.

– Så vidt meg bekjent, er det ingen som har kontaktet vårt institutt for konsultasjon i datalagringssaken. Ingen har kontakt meg i hvert fall, og jeg har jobbet med internasjonale datalagringssystemer i årevis.

Han mener Justisdepartmentet har god kompetanse i behandlingen av de aller fleste saker, men at de bevisst velger bort kritiske stemmer.

– Tilbyr du det man kan kalle alternativ ekspertise, så ringer de ikke deg for hjelp til en vurdering, sier Mathiesen.

Blir konsultert

Inge Lorange Backer var i mange år ekspedisjonssjef for Justisdepartements lovavdeling, men er nå tilbake i professorvirket ved Institutt for offentlig rett. Han mener generelt at det er flere ting som kan spille inn på hvordan fagmiljøene konsulteres i spørmål om lovers virkninger.

– Når Justisdepartementet sender lovgivningforslag på høring til forskjellige instanser, pleier man også å sende et eksemplar til juridisk fakultet, forteller han.

Deretter er det opp til fakultetet å spre det videre til dem som måtte ha aktuelle innspill.

Men han forteller at man er mer selektiv når det gjelder oppnevning av spesifikke utredningsutvalg. De velges med omhu.

– Da har man både faglige, geografiske, og likestillingshensyn å ta, foruten at man gjerne skal sikre en rimelig interesserepresentasjon, forklarer han.

– Jurister har stor selvtillit

Andenæs mener likevel instituttets ekspertiseområde er relevant, særlig nettopp i spørsmålet om lovers virkninger.

– Her har jurister og andre hatt en tendens til å gi nye lover og oppsummere virkningen av gamle lover uten å ha hatt grunnlag for å vurdere dem på en samfunnsvitenskapelig måte, sier Andenæs.

De fleste ved instituttet er samfunnsvitere, men noen har også juridisk bakgrunn og opererer i skjæringspunktet mellom jussen og samfunnsvitenskapene.

– I ettertid har man sett at lovene på det ene området etter det andre ikke fikk ønskede konsekvenser.

Han tror at noe av den manglende interessen skyldes at Justisdepartementet har vært juristdominert, og at jurister har stor selvtillit.

– Ikke bare på sine kompetanseområder, men også langt utover dette, sier han.

Nedenfraperspektiv

– Det er et trekk ved deler av norsk samfunnsvitenskap at man er mer opptatt av å se hvordan samfunnet fungerer nedenfra, enn hvordan man skal gjennomføre tiltak på et mer overordnet styringsnivå, sier Backer.

Det tror Backer kan sies om den tradisjonen som blant annet Mathiesen står for.

– Den kan ha mye for seg, men svarer nok ofte ikke til de behov som departementet har i utredningssammenheng, mener han.

Mathiesen mener departementet må bli flinkere til å benytte seg av den samfunnsvitenskapelige ekspertisen som det juridiske fagmiljøet kan tilby.

– Da ville de helt sikkert fått en masse info som de ikke vil ha, men som de etter min mening sårt trenger.

På tross av henvendelse sist torsdag, mente Justisdepartementet at de ikke hadde tilstrekkelig med tid til å gi en kommentar før Universitas gikk i trykken .