Akademisk boikott
– I praksis var dette møtet nesten ubrukelig
Tirsdag denne uken behandlet Universitetsstyret ved UiO flere vedtaksforslag om akademisk boikott av Israel. Studenter for Palestina mener at vedtakene ikke utgjør noen forskjell i praksis.
Tirsdag 10. mars ble det holdt styremøte for Universitetsstyret ved UiO. Hovedsakene til behandling knytter seg til forskningsetikk og institusjonelt samarbeid. Særlig strides det om hvorvidt akademisk boikott bryter med prinsippet om akademisk frihet.
Stemmene for boikott peker særlig på universitetets syv samarbeid med israelske universiteter gjennom det internasjonale forskningsprogrammet Horisont Europa. Skal akademisk frihet eller etiske ansvar veie tyngst i Universitetsstyrets vurdering av UiO sitt samarbeid med institusjoner i staten Israel?
Et enstemmig vedtak
I møterommet i Professorboligen i Oslo sentrum har styret en lang diskusjon om den semantiske utformingen av voteringsforlagene. Så er det klart for avstemming.
– Det er viktig at vi fatter vedtak som er så klare at vi slipper misforståelser i ettertid, sier rektor ved UiO og styreleder for Universitetsstyret Ragnhild Hennum.
Universitetsstyret vedtar tre forslag, hvor det ene vedtas enstemmig. Forslaget ble fremmet av ekstern styrerepresentant Berit Reiss-Andersen. Vedtaket innebærer at forskere og institusjoner må være særlig nøye i sine vurderinger av forskningsetikk i prosjekter som involverer samarbeidspartnere i stater som er i krig og konflikt.
Midlertidig vitenskapelig ansatt i Universitetsstyret Emma Joanna Lengle (31) fremmet tre forslag, hvor to av disse ble behandlet. Begge ble nedstemt.
Hennum advarer mot at Lengles forslag vil føre til detaljregulering av virksomheten:
Min oppgave er å sørge for at styret gjør det det skal gjøre
– Min oppgave er å sørge for at styret gjør det det skal gjøre.
Hovedforslaget til Lengle handlet om at UiO inntil videre ikke skal inngå institusjonelle avtaler der det er velbegrunnet risiko for at samarbeidet kan knyttes til alvorlige brudd på menneskerettigheter og folkeretten.
Frihet under ansvar
– Jeg mener at styret burde gått lenger, og at flertallet i styret ikke fullt ut tar inn over seg ansvarssiden ved akademisk frihet.
Det sier Lengle til Universitas etter at styremøtet er over.
Hun mener at akademisk frihet og forskningsetikk henger tett sammen. Hun viser til at akademisk frihet i universitetets- og høyskoleloven omtales som en frihet under ansvar. Akademisk frihet styrkes av at vi tar grundige vurderinger av forskningsetikken. Det er etiske og juridiske hensyn som vi må balansere og forvalte, mener Lengle.
– Den friheten vi har, er også en tillitserklæring fra samfunnet, og vi møter det best ved å ivareta etikken og friheten. Det er to sider av samme sak.
Hun er likevel fornøyd med vedtaket om å presisere at det ikke skal inngås nye overordnede avtaler med israelske utdanningsinstitusjoner.
– Det blir mye klarere for omverdenen, og universitetet som fellesskap, hvor styret står nå, mener Lengle.
– Jeg håper det engasjementet for samfunnsavsvaret vi forvalter her forblir.
Dyp skuffelse
Utenfor Professorboligen møter Universitas medlemmer av Studenter for Palestina (SfP). De har lenge kjempet for akademisk boikott av Israel og følger saken i Universitetsstyret tett.
– Vi er veldig skuffa over at det ikke har blitt vedtatt at Horisont Europa-prosjekter er institusjonelle, som de åpenbart er, forteller Sindre Scavenius (25).
I likhet med Lengle er Scavenius, som uttaler seg på vegne av organisasjonen, fornøyd med at det formelt har kommet på plass et vedtak om at man ikke skal ha noen overordnede institusjonelle avtaler med Israel. Samtidig er han tydelig på at møtet i praksis ikke gjør en forskjell for UiOs pågående samarbeid med israelske institusjoner:
– I praksis var dette møtet nesten ubrukelig, så vi er dypt skuffet over ledelsen, sier han.
I praksis var dette møtet nesten ubrukelig, så vi er dypt skuffet over ledelsen
Scavenius presiserer at han sikter til de som har stemt mot at avtalene gjennom EU sitt forskningssamarbeid Horisont Europa er institusjonelle.
– Vi opplever at styrerepresentantene Lengle og Ingrid Lossius Falkum kommer med gode forslag, men det blir nedslått gang på gang, forklarer han.
Berit Reiss-Andersen uttalte under styremøtet at styret har brukt uforholdsmessig lang tid på å behandle saken om akademisk boikott.
Ifølge medlem av SfP Kaja Dybdal (22) virker det som at Universitetsstyret bare vil bli ferdig med det.
– Det virker litt som en hasteprosess der inne, sier hun.
Scavenius reagerer også.
– Det er forferdelig å høre at Reiss-Andersen sier at saken tar uforholdsmessig mye tid. Uforholdsmessig i forhold til hva?
– Israel bruker uforholdsmessig mye makt mot det palestinske folket og dreper uforholdsmessig mange sivile, så vi synes absolutt ikke det har blitt brukt uforholdsmessig mye tid på samtalen, sier han.
Veien videre
Studenter for Palestina er klare på at de skal fortsette å kjempe for akademisk boikott.
Scavenius tror et fokus kommer til å være på de spesifikke prosjektene der israelske universiteter initierer, hvorav det går store summer til kostnader, som institusjonene kan bruke på hva de vil.
Han trekker frem Hewbrew University i Øst-Jerusalem, som UiO har en samarbeidsavtale med gjennom Horisont Europa. Under internasjonal lov er Øst-Jerusalem ulovlig okkupert. Han synes det er oppsiktsvekkende at UiO samarbeider med slike universiteter.
– De indirekte kostnadene kan i praksis gå til hva som helst: utbygging av campus eller overvåkning av palestinere, mener han.
Flersporet uenighet
I en melding til Universitas skriver Reiss-Andersen at hun går ut ifra at de avisen snakket med ikke likte det hun sa, fordi de er uenige. Hun mener spørsmålet må stilles til kollegene i styret: «Det var styret som utvekslet synspunkter og det var uenighet langs flere spor», skriver hun.
Rektor Hennum er fornøyd med styrets avstemning:
«Da bekreftet de i vedtaks form dagens praksis med at vi inntil videre ikke skal inngå overordnede institusjonelle avtaler med israelske institusjoner».
Hun synes også styrets presisering av at Horisont Europa-prosjekter hvor israelske institusjoner er formelle partnere kan inngås, var riktig beslutning:
«Jeg mener at noe annet ville vært i strid med den akademiske friheten, som jo er helt grunnleggende for hva et universitet er og gjør.»
