Akademiske humorhåp

Akademiske humorister etterlyses. Her er de.

Publisert Sist oppdatert
GJENNOMTENKT: - Hvis folk ikke begynner å mene noe, vil standup fortsette å ligge på vorspielnivået, sier Jonas Bergland (til høyre), som sjelden ler av dagens standup. - Du bør legge arbeid i det, det er nesten frekt å være dårlig, sier Dag Sørås.
GJENNOMTENKT: - Hvis folk ikke begynner å mene noe, vil standup fortsette å ligge på vorspielnivået, sier Jonas Bergland (til høyre), som sjelden ler av dagens standup. - Du bør legge arbeid i det, det er nesten frekt å være dårlig, sier Dag Sørås.
GJENNOMTENKT: - Hvis folk ikke begynner å mene noe, vil standup fortsette å ligge på vorspielnivået, sier Jonas Bergland (til høyre), som sjelden ler av dagens standup. - Du bør legge arbeid i det, det er nesten frekt å være dårlig, sier Dag Sørås.

– Standup er kanskje ved et veldig veiskille – om det skal bli aksept i høyere kultur eller om den skal ligge i slummen på kuk- og fittenivå. Den må ha høyere kvalitet for at det skal gå, sier medisinstudent Jonas Bergland, som sammen med Dag Sørås utgjør norsk standups fremtid.

Og det går for Bergland. De siste to årene har han livnært seg på latter, som – om vi skal tro han – ikke unnfanges av pikk-preik og plumpe poenger. Han begynte fordi han så andre nykommere opptre og syntes det var dårlig. Han kunne gjøre det bedre selv. Triksene var for billige.

– Humoren må bli bedre, sier Bergland fire år senere.

Slik sett er han enig med norske humorister og professorer som i de to siste utgavene av Universitas etterlyser akademisk humor. Disse mener humoren trenger større bredde. Og dybde. Men Bergland skiller ikke mellom akademisk og folkelig humor.

– Det er som å si at akademikere er litt bedre enn folk. Det som er folkelig er hva som helst, det er nesten ingenting folk ikke har meninger om. Det som er folkelig er å vite noe om alt. Men man må ta utgangspunkt i de referansene folk har, mener Bergland.

Pornopoenger til nød

– Det er ikke akademisk humor vi trenger mer av, men intelligent humor, understreker komikerkompis Dag Sørås, som møtte Bergland gjennom standup.

Selv begynner han forhåpentligvis på doktorgrad i engelsk om et år.

– Men vi må ha litt banale pulevitser for FrP-folkene, fortsetter han.

For Sørås og Bergland fungerer rumperefleksjoner som nødløsning for å utløse latter når folk er for fulle eller salen er full av folk fra BI. Helst skriver de om egne erfaringer og interesser: barndom, medisin, religion, filosofi, hykleri. Det hele handler om vanlig sunn fornuft stavet på en fornuftig måte. For folket bør ikke undervurderes.

– Det er ingen selvmotsigelse i å få folk til å flire og tenke. De to går ofte hånd i hånd, sier Sørås.

– Målet må være at folk skal ha en hyggelig kveld, og at de ikke trenger å senke seg ned på fjortisnivå eller bøtte nedpå med øl, mener Bergland.

Student-standup

I siste nummer av Universitas hevdet lederen for studentteatret Teater Neuf at standup er på vei ut, og at standup ikke er en studentgreie. Det er Bergland uenig i.

– De kuleste jobbene jeg gjør er for studenter. Studentjobber tar av, sier han.

Sin egen studenterfaring setter han gjerne i et komisk lys på scenen.

– Hvordan har utdannelsen påvirket humoren deres?

– For meg er det akademiske bare en forlengelse av det personlige, sier Sørås.

– Jeg tror at for å være et oppegående menneske må man være reflektert, og det passer jo med å være interessert i et fag og ha et kunnskapsbehov. Jeg tror den akademiske tilnærmingen må ligge der – i at man er interessert i noe mer enn å sitte på ræva og se på tv, sier Bergland, som synes rumpehumor er ræva.

Torsdag står de opp på Lille i Bygdøy álle.

Powered by Labrador CMS