Serbisk informasjonskamp
– Studentbevegelsen er helt avhengig av sosiale medier
Serbiske journalister arbeider under politisk press, angrep og overvåkning. I dette medielandskapet har studentjournalistene gjort sitt inntog.
«Hei Vlada, Serbia eksploderer under rompa på oss, men uansett…»
Slik starter Stan Miller en telefonsamtale i august 2025. Miller er daglig leder i det nederlandske mediekonglomeratet United Group, som eier flere uavhengige medier i Serbia.
På den andre siden av tråden sitter Vladimir Lučić, som er daglig leder i Telekom Srbija, Serbias største teleselskap som staten er majoritetseier i.
Samtalen mellom dem ble lekket av OCCRP og KRIK, to medier for undersøkende journalistikk.
Miller sier til «Vlada» at for mange ting skjer samtidig med denne «Serbia-greia», men at han alltid holder løftene sine.
Så sier Miller:
«Jeg forstår det slik at presidenten ringte deg og at han er veldig sint, det skjønner jeg».
Det som følger i samtalen er at Miller og Lučić diskuterer hvordan de, på bestilling fra Serbias president Aleksandar Vučić, kan omorganisere to av landets mest regimekritiske nyhetskanaler, N1 og Nova S. Begge nyhetskanalene eies av United Media, som igjen eies av selskapet Miller leder, United Group.
Siden Serbias studenter begynte å demonstrere mot myndighetene i november 2024, har Vučić-regimet ytterligere konsentrert eierskapet av mediene til landets politiske elite, ifølge European Western Balkans.
Lučić skal ha fortalt Miller at presidenten ønsket at lederen av United Media ble erstattet «raskt», og at han forsto at det ville ta lengre tid å kvitte seg med direktørene i N1 og Nova S.
– Vi føler innblandingen deres allerede
– Dette betyr at de vil kvitte seg med, blant andre, meg, sier nyhetsdirektør i N1 Serbia, Igor Božić til Universitas.
Siden telefonsamtalen ble lekket, har Božić og N1 stått i åpen konflikt med United Group, og publisert flere nyhetsartikler om misforholdet. Nå ønsker de å kjøpe seg ut av eierskapet.
– Ingen bryr seg i United Group. Vi føler innblandingen deres allerede, fortsetter dette må vi sannsynligvis gå gjennom endringer i våre redaksjonelle strukturer som vi ikke kan godta, sier Božić.
Han har jobbet i N1 siden 2014. Siden da har pressefriheten aldri vært god, men før var den i alle fall akseptabel, mener han. Etter at de regimekritiske studentdemonstrasjonene startet for 15 måneder siden har forverringen derimot skutt fart, ifølge Božić. Reportere uten grenser (RSF) sin pressefrihetsindeks støtter påstanden. Pressefriheten i Serbia har aldri vært så høy som den var i 2014. Det har vært en nedgang siden, med 2025 som det siste tiårets bunnpunkt. Landet ligger i dag på 96. plass av 180 land på lista.
Božić forteller at N1 i 2025 telte 80 angrep på egne journalister fra myndighetene, regimevennlige medier og andre aktører som Božić mener støtter regimet. Angrepene varierte fra trusler på internett til fysisk vold, ifølge Božić.
I noen tilfeller slo politiet journalistene våre til tross for at de bar presseskilt
– I noen tilfeller slo politiet journalistene våre til tross for at de bar presseskilt, sier nyhetsdirektøren.
Ifølge RSF blir forbrytelser mot journalister i Serbia ofte henlagt.
Spionprogramvare
For Božić har det politiske presset blitt etterfulgt av overvåkning. Han forteller at han for ett og et halvt år siden oppdaget spionprogramvaren Pegasus på telefonen sin.
– Det er en helt ondskapsfull programvare, den infiltrerer telefonen helt uten klikk, sier Božić.
RSF har tidligere meldt om to andre serbiske journalister som har opplevd det samme. Den israelske spionprogramvaren kan blant annet kopiere bilder og meldinger, og ta tale- og videoopptak umerkbart. Selskapet bak programvaren sier at de kun selger den til stater.
Til tross for det politiske presset, angrepene og overvåkningen, har de siste 15 månedene vært gode for N1, seertallsmessig.
– Seertallene våre har doblet seg siden vi begynte med direktesendinger av studentdemonstrasjonene, forteller Božić.
Splittet medielandskap
Vučić-regimets hang etter informasjonskontroll er noe førsteamanuensis i mediefag, Jelena Kleut kjenner til, både profesjonelt og personlig. Hun var inntil nylig ansatt ved Universitetet i Novi Sad, nord i Serbia. I januar i år fikk hun sparken etter å ha støttet studentdemonstrasjonene offentlig. Da oppsigelsen ble kjent møtte flere hundre serbere opp ved universitetet hun jobbet på for å støtte henne og studentenes kamp mot korrupsjonen.
Det serbiske medielandskapet er delt i to, forteller Kleut.
– Én del av media får støtte og tilgang på ressurser, som skattefordeler og adgang til arrangementer. Mens den andre delen, de som er regimekritiske, ikke gjør det.
Likevel stoler en ganske stor del av befolkningen på de regimevennlige mediene, ifølge medieforskeren.
– Det er stort sett de som kun har tilgang til regimevennlige TV-kanaler. For disse delene av landet er sosiale medier det eneste stedet for kritisk journalistikk om myndighetene, sier Kleut. Samtidig er myndighetskritisk journalistikk på sosiale medier studentmedienes domene, påpeker hun.
– Studentbevegelsen er helt avhengig av sosiale medier. De er veldig gode på å tilpasse innholdet deres til sosiale medier, derfor når de så mange, sier Kleut.
Studentbevegelsen er helt avhengig av sosiale medier
Vokste ut fra studentbevegelsen
Studentmediet Blokada Info har over 38 000 følgere på Instagram, 15 000 på Facebook, og 20 000 på Youtube. Der publiserer de videoer og sender direkte fra studentdemonstrasjonene i Novi Sad. 62 prosent av følgerne deres på Youtube er over 45 år gamle, mens tallet for Facebook og Instagram er henholdsvis 79 og 36 prosent, viser tall Blokada Info har oversendt Universitas.
Blokada Info fikk navnet sitt etter da studentene satt opp blokader av universitetene i landet, som Universitas tidligere har omtalt. Blokada-journalist og kommunikasjonsstudent Natalija Petrović (21) mener de greier å dekke studentbevegelsen på en objektiv måte, til tross for at de har vokst ut fra bevegelsen.
– Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå at vi både er tilknyttet bevegelsen og profesjonelle journalister samtidig, men det er bare sånn medielandskapet i Serbia er, sier Petrović. Hun opplyser også om at journalistene i Blokada Info er med i Serbias organisasjon for uavhengige journalister (NUNS) og at de følger Serbiske journalisters etiske retningslinjer. I retningslinjene står det at journalister plikter å dekke hendelser nøyaktig og på en upartisk måte.
– Sier du at det er greit for dere å være partiske, siden de regimevennlige mediene er det?
– Faktum er at vi vokste ut fra bevegelsen, men vi prøver å være så objektive vi kan ved å alltid dekke det som faktisk skjer, svarer Petrović.
– Ber dere myndighetene om tilsvar når dere dekker demonstrasjonene?
– Vanligvis ikke. Vi har forsøkt å komme i kontakt med dem tidligere, men har nesten alltid blitt avvist.
– Er det ikke viktig å gi myndighetene mulighet til å svare for seg hvis det rettes kritikk mot dem?
– Jo, men vi fokuserer heller på å være til stede når demonstrasjonene foregår. Det er viktig å få frem at vi ikke har mulighet til å snakke med folk som er regimevennlige, siden vi kategoriseres som regimefiendtlige, derfor kan vi ikke dekke begge sidene.
Universitas har bedt serbiske myndigheter, Serbias progressive parti (SNS), United Group og Telekom Srbija svare på kritikken rettet mot dem i artikkelen, men har ikke fått svar.
