Sosialt glidemiddel: Barsjef på Nedre Løkka Cocktailbar Guiseppe Cardenia mener at alkohol gjør folk mer sosiale.
Sosialt glidemiddel: Barsjef på Nedre Løkka Cocktailbar Guiseppe Cardenia mener at alkohol gjør folk mer sosiale.

Drikkeritualet:

– Det er tradisjon at man samles rundt en øl

Alkohol har vært en essensiell del av studentlivet siden tidenes morgen. Nå viser data fra Opinion at hele 56 prosent av studentene er negativt innstilt til alkoholfrie alternativer.

Publisert Sist oppdatert

Studenters drikkevaner:

  • Det er signifikant flere studenter i aldersgruppen 18-25 år som har prøvd alkohol, sammenlignet med ikke-studenter i samme aldersgruppe, ifølge en undersøkelse gjort av Opinion på vegne av Universitas.

  • 88 % av studentene svarte at de har prøvd alkohol, mot 82 % av ikke-studenter i samme aldersgruppe.

  • Det største spriket mellom studenter og ikke-studenter er på spørsmål om påstanden «Jeg velger ofte alkoholfrie alternativer til øl, vin, sprit». Her svarte 37 % av studentene at de er «helt uenige», mot 24 % ikke-studenter.

  • Samtidig er det også flere studenter enn ikke-studenter som er positive til å velge alkoholfrie alternativer. 29 % av studentene svarte «helt enig» og «ganske enig» til det samme spørsmålet, mot 25 % ikke-studenter.

  • Kilde: Opinion

Elisabeth Rosa Brusin, nestleder i foreningen Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug, titter ned i en stor bøtte som lukter... nybakt brød? Hun rører rundt med en lang trestav i det grumsete vannet i bøtten. Dette er mesken, blir Universitas forklart.

– Dette blir først drikkeklart om fire-fem uker, sier Brusin.

Det vi er vitne til, er rett og slett et øls fødsel. Men i motsetning til de fleste babyer, kommer dette ølet til verden i et klinisk kjellerrom på Chateau Neuf.

Siden 2010 har lauget, som rekrutterer øltørste studenter fra fjernt og nær, holdt til her. Og denne fredagskvelden brygger de sin tusende øl. Med det følger et tilsvarende konsum.

– Vi drikker alt selv, sier Brusin.

Og sannelig, rundt oss sitter folk i små grupper og nipper til glass med tidligere brygg foreningen har framstilt. Haandbryggerlauget er på mange måter ytterpunktet for en mer generell etablert sannhet i studentmiljøer landet, ja, kanskje verden over: Når man møtes for en sosial greie, skjer det helst med noe å drikke i hånden.

En rituell praksis

At ølet er limet blant medlemmene i dette lauget, er åpenbart. Men også for de studentene som betaler litt mer for å slippe å vente ukesvis på at pilsen skal bli drikkbar, er øl en sentral del av det å omgås.

Men hvorfor er det sånn? Hva er greia med at studenters sosiale samkvem på død og liv skal foregå i ledtog med alkohol?

Det åpenbare svaret er at alkohol brukes som beruselse og feiring. Etter lange dager på lesesalen, tilbyr et glass alkoholholdig drikke kanskje en slags virkelighetsflukt for studentene. Men kanskje viktigere, blir det et påskudd for å møtes sosialt.

Den norske sosialantropologen Allan Sande har beskrevet alkoholbruk som en rituell praksis, en slags timeout fra det vanlige livet, hvor selve ølglasset blir et symbol på transformasjon.

Kort sagt: I en ruspåvirket tilstand brytes ulikheter og grenser ned, og uante følelser av fellesskap kan oppstå.

Øl som rekrutteringsmiddel

Man trenger imidlertid ikke være forsker for å forstå at alkohol fjerner enkelte hemninger. Hans Andreas Brandal er tidligere medlem i Haanbryggerlauget, en såkalt pamp. Han har sin egen teori om hvorfor studenter drikker så mye øl. Han tror at det dreier seg om tilgjengelighet og pris – og tradisjoner.

– Det er masse ritualer rundt drikking og studenter, sier han, og trekker frem drikkeviser som et eksempel.

Det er tradisjon at man samles rundt en øl

Lasse Lundin, stifter av Kristiania Haandbryggerlaug

Lasse Lundin, en av stifterne av lauget, er av samme oppfatning. Med en pils i hånda forklarer han:

– Det er tradisjon at man samles rundt en øl. Studenter har alltid hatt studentpuber.

Han tror dette er en av årsakene til Haandbryggerlaugets suksess:

– Jeg har alltid tenkt at studentforeningen vår er heldig fordi vi har ølet som rekrutteringselement. Mange andre hadde større rekrutteringsproblemer, men vi kunne bare dele ut gratis øl, forklarer Lundin.

Studentene er splittet

UNG-rapporten, en rapport som utføres av markedsanalysebyrået Opinion hvert år, bekrefter flere av håndbryggernes hypoteser. Årets rapport, som kom ut i oktober, har nemlig tatt et dypdykk i unges alkohol- og rusmiddelvaner.

– De aller fleste vi prater med beskriver alkoholbruk som en sosial ting, som for unge kobles sammen med sosiale sammenkomster. Det er ikke like vanlig for unge mennesker å sitte alene hjemme og kose seg med et glass vin, som det er for en dame på 40 år.

Det sier Alexandra Palm, analytiker i Opinion. Palm har kjørt noen ekstra analyser for Universitas, for å se om studenters drikkevaner skiller seg fra drikkevanene til andre unge i samme aldersgruppe.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Øltørste</span>: Elisabeth Rosa Brusin er nestleder i studentforeningen Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug som driver med brygging av øl på Chateau Neuf.
Øltørste: Elisabeth Rosa Brusin er nestleder i studentforeningen Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug som driver med brygging av øl på Chateau Neuf.

Resultatene viser at studentene har et betydelig klarere forhold til hva de synes om alkoholfrie alternativer i forhold til ikke-studenter (se faktaboks). Mens en stor andel ikkestudenter svarer «vet ikke» og «hverken eller» på spørsmålet om hva de tenker om alkoholfritt, er studentmassen splittet.

Hele 56 prosent er negativt innstilt til alkoholfrie alternativer, mot 29 prosent som gjerne kan ta seg en brus på fest. Gjennomgående for begge gruppene er at det klare flertallet vil ha alkoholholdig drikke i glasset. Men ett glass blir gjerne til flere. Grensen mellom uskyldig moro og selvdestruktiv drikking er tynn.

Tall fra årets Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) viser at 41 prosent av studenter har en alkoholbruk som kan defineres som risikofylt eller skadelig. Palm tror den utbredte alkoholbruken har mer å gjøre med samfunnet generelt, enn studentmiljøet spesifikt.

– I Norge er det så utrolig normalt å drikke mye på fest.

Alkoholfri self-care

Det var nettopp den problematikken som ledet Vanessa Krogh (30) til å med-etablere selskapet Villbrygg i 2018. For dette drikkeselskapet er ikke «brygg» synonymt med alkoholholdig øl.

Tvert imot produserer de drikke uten alkohol og med lav sukkerprosent, basert på naturlige, økologiske og kortreiste råvarer. Krogh tror folk trenger å øve seg på å være sosiale uten å drikke.

Det siste året har hun selv testet å ikke drikke alkohol som et eksperiment.

– Det har vært overraskende lett, så lenge man har noe digg å drikke, forteller hun Universitas over telefon, mens hun sykler hjemover fra jobben.

Hun mener det sentrale er at man kan ta del i de samme ritualene, oppleve de gode smakene og skåle.

– Det er jo et rituale som man deler. Det er en felles aktivitet. Når man bare er med, og ser på den andre som drikker, blir det jo litt awkward. Det er lite tilfredsstillende å drikke vann når andre drikker vin!

Alkoholtrenden NoLo, som står for no og low, har imidlertid presentert seg selv som et alternativ. Selv Vinmonopolet har en artikkel på sine nettsider dedikert til begrepet, med tips om hvordan man kan drikke godt med lavere alkoholprosent.

Krogh peker på folks økende fokus rundt helse og det å ta vare på seg selv, som en faktor bak endringer i drikkevaner:

– Det er større bevissthet rundt helse og velvære, og mye fokus på self care-rutiner. Alkoholfritt er en del av det. Skal du opp klokka 5 og trene, så passer det ikke å drikke alkohol.

Det sosiale glidemiddelet

På baren Nedre Løkka Cocktailbar, møter Universitas barsjef Guiseppe Cardenia. Han sier også at de har merket en økning i etterspørselen av alkoholfri drikke etter pandemien.

Om vi hadde drukket nå, så hadde dette intervjuet blitt mye mer spennende

Giuseppe Cardenia, barsjef på Nedre Løkka Cocktailbar

– Før hadde vi ikke alkoholfrie drinker på menyen, men nå har vi to alternativer. Vi kan også lage alkoholfrie varianter av nesten alle drinkene på menyen.

Cardenias teori for den stigende NoLo-trenden likner Kroghs, nemlig at nordmenn har en sunn livsstil. Selv har han nettopp slengt seg på trenden, og sluttet å drikke for noen uker siden. Men hvem er minst interessert i å drikke alkoholfrie drinker?

Ifølge barsjefen er dette de under 25 år. – De unge som kommer hit drikker mest alkohol.

– Hvorfor er det så vanskelig å møtes uten alkohol?

– Siden 1800-tallet har det å dra på bar og drikke alkohol vært en sosial greie. Alkohol gjør folk mer sosiale. Om vi hadde drukket nå, så hadde dette intervjuet blitt mye mer spennende, ler Cardenia.

Barsjefens teori er at siden alkohol gjør ting mer «interessant», synes folk det er vanskelig å møtes uten noe berusende i glasset.

– Det er lettere å møtes for en øl enn en kaffe. Og jeg møtes definitivt ikke over en alkoholfri drink, sier Cardenia, som understreker at da vil han heller ha kaffe.

Studentenes yndling er også vinneren på Nedre Løkka Cocktailbar:

– Øl på tapp er faktisk det på menyen vi selger mest av. Og ifølge Cardenia er alkoholfri øl mye mer populært enn alkoholfrie drinker.

– Det er tilsynelatende mye enklere for folk å bestille det enn alkoholfrie drinker, selv om prisen er den samme, sier Cardenia, samtidig som han tilsynelatende får en slags åpenbaring:

– Kanskje det er tabu med alkoholfrie drinker?

Fellesskap fremfor rølp

Tilbake på Neuf, hos mesken som skal bli øl nummer ett tusen, er det lite som oppleves tabubelagt. Stemningen er vennlig og varm. Feiringen fortoner seg mer og mer som en fest.

– Vil du smake på en øl med 17 prosent alkohol? spør et av medlemmene Universitas’ utsendte, og skjenker et glass med noe som kan minne om mørk sirup, og som smaker som en juleøl på steroider.

Det har gått noen timer av helaftenen, og vi har forflyttet oss fra kjelleren til foreningens eget kontor på Neuf. Kontoret er hyggelig og over gjennomsnittet quirky innredet, med endeløse rekker av medaljer og skilt med øl-humor hengende på veggen, og ikke minst: En stor kiste med tappekraner. Her er det bare å forsyne seg.

– Den er ikke så god, den smaker våt tavle, sier nestleder Brusin, og deler generøst ut noen glass.

Hadde stemningen i Neuf-kjelleren vært like god dersom man drakk alkoholfrie drinker? På spørsmål om noen medlemmer tidligere har slått et slag for å produsere alkoholfritt, smiler Brusin:

– Neei… når de kommer hit, er det fordi de vil drikke øl. Den svakeste ølen foreningen har brygget, ligger på rundt 3,6 prosent. Ikke noe lettøl, med andre ord. Men det er ikke fordi det er tabu – alkoholfritt øl er vanskelig å produsere, forteller Brusin.

Samtlige medlemmer i lauget peker på produksjonen, smakene og fellesskapet som trekkplasteret for å være med. Det avkreftes at det er et «rølpelaug».

Men at smakingen etterhvert gjerne går over til drikking er det ingen som benekter. Og denne kvelden er det jo attpåtil jubileumsfest.

Powered by Labrador CMS