Alle festers mor
Midt i kaoset med kvalitetsreformen er det i alle fall én ting som ser ut til å gå som smurt: Studentfestivalen i Oslo.
Lederen av STUDiO03 (årets studentfestival) Elisabeth Vigtel (25) kommer småløpende med en tirade av unnskyldninger på slep.
– Sorry at jeg er litt sein altså, men jeg har vært til intervju i P4, skjønner du!
Lite søvn. Beinhard jobbing.
– Skal du ta bilde av meg NÅ??? Jeg ser jo ikke UT!!!
Alternative alternativer
Ett års planlegging er endelig satt i ut i livet. 90 arrangementer. Titusenvis av studenter. Vigtel fomler med programoversikten.
– Det er så mange vil ha tak i meg om dagen, jeg klarer ikke å huske alt som skjer, småler hun.
Hun har tatt sjanser det siste året, tenkt alternativt, hevder hun. Men nå ser hun at det går bra, at festivalens profil appellerer til studentene.
– Ja, altså, jeg vet ikke om den er så alternativ da, men vi har i hvert fall mange alternativer og mye nytt. Blant annet har vi satt opp et nytt telt som er rusgiftfritt, og vi har valgt å ha både debatter og Oslofilharmonien i teltet. Generelt har vi fått flere bidragsytere, mer bredde, sier Vigtel.
Det begynner å regne. Av en eller annen grunn insisterer Vigtel på å bli sittende utendørs. Svarene hennes flyter ut over journalistblokka.
Reformerte frivillige
– Det er viktig ikke å henge seg opp i problemene. Noe av det viktigste jeg har lært er at man skal passe på hverandre. Folk blir fryktelig slitne, sier Vigtel.
Mye negativt har det da heller ikke vært, ifølge lederen. Samarbeidet med universitetsledelsen har gått strykende og studentene stiller villig opp til frivillig arbeid.
– Eksterne journalister spør alltid om hvordan vi får til en festival basert på frivillig arbeid. Jeg må innrømme at jeg var kjempespent for dette med kvalitetsreformen på forhånd, men vi har mer enn nok funksjonærer som gjør en fantastisk innsats, sier Vigtel.
– Årets festival er den lengste og største noensinne. Er det et mål å bli størst mulig?
– Nei, jeg tror ikke det. Nå velges det jo ny leder for hver festival og enhver gjør som de vil, men for meg er det viktigste at studentene føler de har fått et bredt tilbud å velge mellom. Det er stemningen som teller, ikke størrelsen. I går for eksempel, på Lillebjørn Nilsens konsert måtte jeg rett og slett felle noen tårer, så bra var det. Sånn vil jeg det skal være, sier Vigtel.
