Bokanmeldelse
Enkel stat, forenklede løsninger
Martin Bech Holtes Alternativt statsbudsjett vil være et oppgjør med norsk økonomi. Han tar aldri helt tak i sin egen diagnose.
«Hvordan skal et samfunn som har vært skjermet for forandringer i flere tiår, komme seg opp i ringen igjen?» Dette spørsmålet stiller økonom og bedriftsleder Martin Bech Holte i sin nye bok, Alternativt Statsbudsjett, under ett år etter han vant nasjonal oppmerksomhet med debuten Landet som ble for rikt. Da skildret han et Norge som falt i Oljefondets felle, hvor oppblåste budsjetter ga oss politikere som ikke evner å prioritere, som svekker produktiviteten og konkurransekraften vår på lang sikt.
Oppfølgeren flytter fokuset fra fortiden til nåtiden. Nå skal Bech Holte løse problemene, og han holder ikke tilbake: «Ambisjonsløs middelmådighet», «Et system som skaper sykdom» og «Offentlig finansiert utenforskap» er noen av problemene han vil rydde opp i.
Hestekuren? Å kutte 200 milliarder kroner i statsbudsjettet. På blokka ligger subsidier, næringsstøtte, strømstøtte, billigere barnehager, gratis SFO, full sykelønn og bistand. Til grunn ligger en klokketro på prismekanismene i markedene – at et fritt marked vil gi alle varer og tjenester sin reelle pris. Et avvik fra dette, som for eksempel ved subsidier, fører til ineffektiv ressursbruk. Derfor bør vi, ifølge Holte, kutte stort i inntektsskatten, og la goder som strøm, barnehage og SFO bli dyrere igjen.
Alternativt statsbudsjett tegner utvilsomt en radikal ny kurs for Norge. Samtidig tar den aldri ordentlig tak i forgjengerens problembeskrivelse. Debutboka fokuserte på Oljefondets «fattigdomsfelle», og undertittelen til oppfølgeren er «løsninger for landet som ble for rikt». Derfor kunne man forvente at forfatteren nå skulle ta tak i nettopp dette problemet. Kanskje skulle han foreslå en ny handlingsregel eller nye regler for budsjettdisiplin? I stedet handler forslagene lite om oljeformuen vår, og mye om generell pengebruk og størrelsen på offentlig sektor. Historiefortellingen om oljefondet fra forrige bok faller fra, og virker som en omvei til det Bech Holte egentlig har villet snakke om hele tiden: Å gjøre staten veldig mye mindre og kutte veldig mye i skattene. Enhver høyreside kunne sagt det mot enhver venstreside, selv i land helt uten oljenæring. Hvordan dette skal redde akkurat Norge fra å forbli landet som ble for rikt, kommer ikke tydelig fram.
Et eksempel er studiestøtten. At mange studenter jobber svært mye på siden av studiene sine brukes som bevis på at norske studier er for enkle. Som løsning vil Bech Holte bl.a. kutte årene lånekassen gir studiestøtte fra 8 år til 6 år, for å pushe studenter raskere ut i arbeidslivet. Det første problemet er at forfatteren ikke nevner den lave studiestøtten og de høye leieprisene som grunn til deltidsjobbene i det hele tatt. I tillegg vil forslaget stoppe studenter fra å bytte karrierevei i løpet av studietiden. Det er vanskelig å forstå hvordan alt dette til slutt skal henge sammen med oljeformuen vår.
Boka preges av en rekke utsagn som roper etter kildeføring, men ikke får det. Et høydepunkt er når Bech Holte hevder stortingsrepresentanter frykter å ta gjenvalg fordi de ikke vil være folkevalgte når økonomien kollapser, samtidig som de også frykter å gjøre noe med det. Det er merkelig at påstanden får stå helt uten kilder.
Tallgrunnlaget han baserer analysen sin på mangler også den overbevisende legitimiteten. Allerede i desember var boka i hardt vær da fagøkonomer kritiserte tallgrunnlaget. Nå skal forlaget endre boka i neste utgave, og Bech Holte medgir at han har brukt feil metode når han regnet ut norsk produktivitet.
Gjennomgående mangler Alternativt statsbudsjett mye av den skarpe virkelighetsbeskrivelsen som gjorde forgjengeren så populær, samtidig som bevisgrunnlaget er svakere.Martin Bech Holte har skrevet en bok med noe nytt, noe riktig – dessverre er det nye ikke riktig, og det riktige er ikke nytt.
