
Åpenhet foran fagkritikk
De største studenttidsskriftene ved Universitetet i Oslo mangler en klar fagkritisk agenda. Redaktørene argumenterer for at det er best slik.


– Jeg skulle ønske det haglet med fagkritiske innlegg, og vil oppfordre studenter til å komme med synspunkter på pensum, forlesere og undervisningsopplegget, sier Sigurd K. Berg, studieansvarlig i Studentparlamentet og medredaktør for studenttidsskriftet Stud.Jur.
Han mener utfordringen for studentredaksjonene er å få fagkrikken ut av kantinene og inn i offentligheten. Men hvordan skal det gjøres?
– Vi kan aktivt gå ut rekruttere studenter med egne prosjekter og interessefelt, men det krever mye innsats å finne frem til disse. Derfor er det viktigste at redaksjonene viser en åpen og inkluderende holdning. Studentene må få vite at det finnes arenaer som gjerne rydder plass til fagkritikk, sier Berg.
Passivt?
– Å håpe på at noen skriver lyder jo litt passivt. Er ikke redaktørenes oppgave å påtale det de måtte mene er kritikkverdige forhold og forsøke å sette dagsorden selv?
– Stud.Jur. har lagt seg på en forsiktig og ikke-ideologisk linje, der våre egne meninger komme til uttrykk gjennom kommentarer og lederartikler. Vi lar i stedet mye være opp til de ulike skribentene, og mener det er viktig å vise åpenhet i den rollen Ytringsfrihetskommisjonen kaller «vokterne av inngangen til informasjonstorget», sier Berg.
– Kritikk engasjerer
Hanne Vardeberg, redaktør for Samfunnsviteren, er i første rekke opptatt av at fakultetsavisen på SV skal ha en bred profil. Når det gjelder ren fagkritikk, skyver Vardeberg initiativet over til studentene selv:
– En ting er å åpne for fagkritikk i spaltene, noe helt annet er få noen til å skrive slike artikler. Jeg skulle veldig gjerne sett at flere var opptatt av refleksjon rundt faget sitt. Dersom noen har et prosjekt må de komme med det.
– Men sett at redaksjonen forsøkte å ta et skikkelig oppgjør med teoretisk sneversyn på statsvitenskap, for å ta et eksempel. Ville ikke et slikt prosjekt kunne bidra til å skape allmenn interesse og i sin tur lokke frem nye skribenter?
– Jo, vi har allerede et godt eksempel på at fagkritikk engasjerer. En artikkel i Samfunnsviteren hevder at fagmiljøet på Samfunnsgeografi har gjort seg selv usynlige utad, og denne påstanden ble brukt som utgangspunkt på fagkritisk dag. Vi har også mottatt flere tilsvar, forteller Vardeberg.
– Men vi er altså stadig avhengig av folk som vil skrive.
Vardeberg lar imidlertid ikke alt ansvar for fagdebatt hvile på studentenes skuldre:
– Mitt inntrykk er at mange vitenskaplige ansatte ser det som under sin verdighet å gå inn i faglige diskusjoner i studenttidsskrifter. Det er beklagelig, i og med at effektiv fagkritikk forutsetter dialog mellom hele fagmiljøer, ikke bare mellom studentene, fastslår Vardeberg.
Romslige stikkord
Jan Grue, redaktør i fakultetstidsskriftet Filologen, er opptatt av at skribentene stilles fritt til å forfølge egne interesser. Likevel har han og medredaktør Sara Li Stensrud tatt et visst grep om stoffet i inneværende utgave av Filologen: De fleste tekstene dreier rundt emnet populærkultur.
– Vi bruker stikkord for å få folk i gang, men det er ment mer som en ansporing enn et forsøk på å tvinge tematiske linjer ned over hodene på folk. Filologen har ikke en stor stall med faste skribenter, så vi prøver å være romslige når vi får inn bidrag, sier Grue.
– Kanskje studenttidsskriftene burde være mer offensive? Det er jo flust av problemer å påtale i dagens akademia; inngrodde faggrenser, eurosentrisme og uvilje overfor ny teori, for å nevne noe?
– De rent fagkritiske diskusjonene føres nok best i fagtidsskriftene ved instituttene, men om noen sitter på et manifest må de for all del komme med det, svarer Grue.
Faginteresse
Grue forsikrer likevel at Filologen har ambisjoner om å yte sin skjerv til fagkritikken:
– For oss handler det først og fremst om å skape
faginteresse og å åpne for et større register av sjangere det er mulig å skrive i enn den rent vitenskaplige. Om det skulle springe fagkritikk ut av dette, er det glimrende. Å skrive for andre enn sensor og eksamenskomisjoner kan fort tvinge frem nye og kritiske perspektiver på faget.
Rom for kritikk
Er norsk akademia en sørpe av nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme? Mangler faget ditt globale perspektiver? Kan spillteori egentlig brukes til noe som helst? Er litteraturvitere bare en bande elitister? Og er det ikke på høy tid å oppdatere pensumlista? Emnet for fagkritikk kan være så mangt. Sikkert er det i alle fall at akademia stivner og dør uten fornyelse og engasjement i fagmiljøene.
Under vignetten «Rom for kritikk» vil Universitas i en serie artikler sette fokus på studentenes vilkår for å drive fagkritikk ved Universitetet i Oslo.
Har du synspunkter, innspill eller utfall, er det ingen grunn til å nøle med å sende dem inn på e-post til universitas@studorg.uio.no
Link til
Norsk Studentunion Bergens
?Fagkritikk – et tipshefte om å være fagkritisk?. Herved anbefalt lesning.