Bursdagsriff for Radio Nova

– Lørdagen er den store festdagen med band som Salvatore og Now We’ve Got Members, opplyser Radio Novas redaktør Øystein Engedal.

Den 16. mars blir Radio Nova, som startet i 1982 etter åpningen av radiomonopolet, et kvart århundre gammelt.

– Da var det en spinoff av Universitetets ukessendinger og et alternativ til de kristne kanalene, drevet av en masse tekniske nerder, forteller Engedal.

Som alt annet har tidene forandret Radio Nova. Det er ikke lenger det samme som Kringsjå-radioen som ble startet av blant andre Tore Tollesrud.

– Den gang var det amatørradio med et sterkt fokus på politikk. Man dro fra sendingene for å demonstrere. I dag er Nova mer en kulturradio, sier han.

10 000 lyttere

– Når vi startet opp, adopterte vi navnet til den franske parisradioen, Radio Nova. Den heter det samme fortsatt, sier Engedal.

Det har vært en stående spøk at Radio Nova bare har én lytter. Vandrehistoriene sier at redaksjonen ikke kunne sende sjokoladereklame, fordi de fant ut at han var nøtteallergisk. Engedal har også hørt om lytteren.

– Det går bra med ham, men vi har også 10 000 andre lyttere på ukebasis.

Historien om da Nova erklærte Nelson Mandela død er også kjent, men til tross for reprimandene er Engedal fortsatt glad i profetier.

– Jeg vet ikke om vi skal gjenta suksessen, men vi vil gjerne være først ute når han faktisk stryker med. Vår neste profeti er at Håkon Lie aldri vil dø.

Null reklame

Radio Nova har hatt innslag av både tibetansk strupesang og halvtimers lange taler av Stalin, men reklame har de ikke.

– Den ikke-kommersielle radioen er viktig. Mangfoldet i tilbudet i dag er ikke bra, noe er så likegyldig at det blir jævlig. Jeg er særlig skuffet over P3. De burde frontet bra radio for unge folk, men nå er det bare platepratere som leser opp sms, sier Engdal.

Til tross for kritikken er det mange Nova-veteraner som gjør mediekarriere. Blant de mest kjente er Otto Jespersen, Harald Eia og Kristoffer Schau. Engedal er ikke overrasket.

– Ganske mange ønsker å få uttrykt seg på krinken og satser på en karriere i NRK.

Ikke A4

– Vi liker å spille musikk av uavhengige plateselskaper, alt som ikke er A4. Likevel har vi en veldig bred musikkprofil, vi spiller indie-rock, men også subsjangre som punk, metall og hip hop, sier musikkredaktør i Radio Nova, Carline Trump.

– Det å breake nye band er Novas greie, legger redaktør Engedal til.

– Vi er også veldig gode på iransk fotball. Og nattsendingen til Radio Nova får du ikke noe annet sted – kombinert radio og fest, ikke akkurat nattønsket!

Anders Heger, forlagsredaktør i Cappelen, forfatter og spaltist i Dagsavisen. Redaktør i Radio Nova mellom 1982 og 1983.

– Jeg husker tiden i Radio Nova som enestående flott, vi skapte noe helt nytt. Nærradiokonseptet ble bygd fra grunnen av og vi var noe helt annet enn NRK, med tunge kulturinnslag og avantgarde-musikk. Det som nå ivaretas av P3, som rock, var ikke så stort i NRK, og enorme mengder stoff lå ubrukt. En politisk radikalitet lå også i tiden, vi var ikke akkurat objektive da vi dekket opprørene natt til 1.mai, men hadde heller ingen definert politisk agenda.

Hans Olav Brenner, leder for Bokprogrammet på NRK. Aktiv i Radio Nova mellom 2001 og 2003.

– Jeg var med i et litteraturprogram som het «Blekk» som hadde slagordet «heller blodbad enn bokbad». Det var radikalitet og selvjustis i Nova på den tiden, galskap satt i system. I hvert fall mye mer spennende enn i institusjonene – man var ikke redd for noen ting. Jeg husker jeg ringte fremstående amerikanske politikere som Laura Bush og tidligere guvernør i California, Gray Davis, for å spørre om bokpreferanser.

Kaja Rosholt, programleder i «Bra Trommis». Har jobbet i Radio Nova siden 2006.

– Nova-folk er veldig engasjerte, vi som jobber her får stor frihet og det er bra stemning. «Bra Trommis» er i en viss grad en lukket greie, vi driver ikke underholdning. Dette er musikk for spesielt interesserte, mye alternativt som eksperimentell jazz og elektronica. Vi kjører vårt eget konsept, og vil gjerne være først ute med nye ting.