De frivillige ofrene

– Vi tar opp dette temaet nå fordi det er aktuelt på bakgrunn av de store kriminalsakene de siste årene og fremveksten av reality-tv. Dessuten virker det som media er mer nærgående enn før, sier psykologistudent Henrik Wille Mathiassen.

Han leder seminaret «Konsekvenser av negativ medieomtale» som arrangeres av profesjonsstudiet i psykologi og skriver hovedoppgave med tittelen «Hvordan påvirker det folk å få negativ medieomtale?».

– Det er flere og flere som blir utsatt for slik negativ omtale og får problemer med det, sier Mathiassen.

Med seg på laget har han Øyvin Tjore. Tjore er utdannet psykolog, har bakgrunn fra media og skal nå skrive en doktoravhandling hvor han skal se på hva som skjer med folk som er utsatt for medienes kritiske søkelys.

– Vi kan synse mye, men det er lite vi vet om folk som er utsatt for kritisk medieomtale, sier Tjore.

Bordet fanger

Tapte langtidsmuligheter og tap av aktelse og selvtillit kan være mulige konsekvenser av negativ medieomtale.

– Folk må spørre seg om de rede til å ta den medieeksponeringen som følger med en posisjon, sier Tjore.

Han har vært i kontakt med en del ledere som synes negativ medieomtale er meget tøft, og som er redde for å bli eksponert i pressen fordi de føler de ikke har kontroll.

Før var det mer vanlig at folk fikk lese igjennom en sak før den kom på trykk. Har du gitt en uttalelse til en avis i dag, er det avisen som eier den. Bordet fanger. Men selv om pressen er blitt mer nærgående, respekterer den stort sett grenser som settes.

– Pressen tar først og fremst de som selv har søkt eksponering, sier Tjore.

Snill presse

Kjell Børringbo, sekretær i Pressens faglige utvalg (Pfu), mener at den norske pressen generelt er snill. Det er forholdvis få klager og få som blir felt i Pfu.

– I motsetning til det mange tror er det verken mannen i gata eller kjendiser som er mest utsatt for pressen. Det er mennesker i posisjon, i næringslivet, sier Børringbo.

Det er vel så mange klager på lokalaviser som riksmedia. Hvis man blir utsatt for kritikk i media, har man i utgangspunktet rett til å komme til orde med sin versjon og faktiske opplysninger. De store riksmediene som VG og Dagbladet er veldig flinke til å bruke de riktige knepene så de ikke går i baret.

– Negativ omtale i pressen kan også føre til sympati, sier Børringbo.

Her trekkes den senere tids omtale av Vidar Kleppe frem som et eksempel, selv om det ikke er et entydig sympatisk bilde som tegnes av politikeren.

Vettskremt psykolog

Psykolog John Sandstrøm, som selv har erfaring med media fra sitt arbeid som sakkyndig i straffesaker, finner det betimelig å advare psykologistudentene mot media.

– Vær forsiktige. Det som er sensasjonelt blir brukt til siste trevl. Det finnes ikke vern og lojalitet mot den som har eksponert seg. Journalisten gjør notater og setter det sammen til en historie du ikke kjenner igjen. Og da blir det fort til ting som «Psykolog vettskremt» eller «Det verste jeg har opplevd», sier Sandstrøm.

Han mener psykologer må være ytterst forsiktig med å synse om ting som ikke ligger innenfor deres eget fagfelt.

– Tro bare ikke journalistene vil dere vel, sier Sandstrøm.

Virkelighets-tv

Folks oppførsel påvirkes når man opplever mye intenst, som for eksempel i Big Brother.

– Burde disse menneskene vært beskyttet mot seg selv? Eller burde kanskje vi som seere vært beskyttet mot dette? Gjør dette noe med oss nordmenn, vil vi kunne bevare vår identitet og våre verdier? spør Tjore.

Deler av denne debatten er gammelt nytt, og mange av spørsmålene og argumentene var de samme da Dynastiet ble vist på norske skjermer. Mange oppfatter det å delta i reality-tv som en positiv opplevelse, men en del synes det er trist når programmet er over og journalistene slutter å ringe.

– Når du blir eksponert blir tomheten etterpå vanskelig å takle, sier Sandstrøm.

Lesbisk muslim

Penger og håp om eget tv-program er gjerne motivasjonen for å delta i reality-programmene. Det var over 4000 som ønsket å eksponere seg i Big Brother.

– De utvalgte har oppsøkt dette selv, men de vet hva det går ut på? Og hva skjer med disse menneskene etterpå, undrer Tjore.

Folk har ulike forutsetninger for å takle negativ medieomtale. Folk som er trygge på seg selv, har god sosial støtte og en referansegruppe som er knyttet til det nære er mindre sårbare.

– I tilfellet Big Brother er det TvNorges ansvar å rekruttere folk som er robuste nok til å tåle det, sier Tjore.

Med klar adresse til fyllefestene i Big Brother mener han dessuten at folk som er så fulle at de er fra sans og samling ikke burde vises på tv.

Psykolog John Sandstrøm, som har vært med å velge ut deltakerne til Robinson, mener hensynet til god underholdning ofte vil gå foran hensynet til passende psykologiske profiler.

– Kan vi få med en lesbisk, homofil eller en muslim og så videre? Det er slike tv-kanalene tenker, sier Sandstrøm.