Demotivasjon og drømmejobb
Karianne Berg-Lennertzen så seg fornøyd med en bachelor i Europastudier, og ga seg i kast med å restaurere en gammel tysk våpenfabrikk i stedet.
– Da jeg kom inn i lokalet for første gang, ble jeg sjokkert. Det var mye som måtte gjøres før hallen kunne brukes. Jeg måtte blant annet ha et kontor, så da satt jeg meg ned med arkitekter og fikk tegnet et. Jeg har lært en del om bygg siden starten i november.
Karianne Berg-Lennertzen (28) er ingen garvet kulturbyråkrat eller byggarkitekt. Men da masteren ikke fristet overvettes mye, valgte hun å prøve seg allikevel.
– Jeg var ekstremt demotivert etter tre år på Blindern. Det ville vært uforsvarlig å begynne på en master, som er så avgjørende for livet videre. To uker senere kom det en e-post om stilling som daglig leder for Kanonhallen, sier hun.
Berg-Lennertzen slo til, og byttet dermed ut Blindern-studier med klatring på kulturlivets rangstige. Hun tror du må være ganske sikker i valget ditt om du virkelig skal få det til i kulturverdenen.
– Du må være tøff for å jobbe i et sånt miljø. Du må tørre å ta plass, sier hun.
Veien mot toppen i kulturnorge krever også at du kan én ting, ifølge Berg-Lennertzen: Å trakte kaffe.
– Det er der det starter, ikke sant, på bunnen. Du henter kaffe og gjør sånne småoppgaver. Jeg tror det er sånn det fungerer i de fleste produksjonsmiljøer. Man må stikke hodet litt frem, det krever at du er tøff og tør litt. Etter hvert får man mer og mer ansvar, sier Berg-Lennertzen, som til slutt ble produsent for samtidsmusikkfestivalen Ultima.
Før hun altså dro på seg plastikkhjelmen og ga seg arkitekter og entreprenører i vold.
– Hvor mye tror du relevant utdannelse teller i forhold til arbeidserfaring i din jobb?
– Jeg har masse å lære av de som sitter på relevante utdannelser, men erfaringer er nok det avgjørende.
