Det demokratiske problem

ARRANGEMENT: – Problemer ved demokratiet er et tema som ofte tas opp i den norske offentligheten. Men en grunnleggende debatt om de demokratiske grunnverdiene og demokratiets essens er ennå ikke tatt, sier Karl Kristian Rådahl Kirchhoff, medlem av Kulturutvalget.

Sammen med Andreas Snildal fra Kulturutvalget og Anders Ravik Jupskås fra Fagutvalget ved Institutt for statsvitenskap har han planlagt Oslostudentenes demokratiuke siden oktober. Mandag braket det løs, og frem til fredag kan studenter og andre interesserte få med seg tverrfaglige arrangementer om for eksempel elitisme som demokratisk problem, om radikalt demokrati og om demokrati, makt og media.

Alle arrangementene er gratis, og arrangørene håper at Demokratiuka kan utfordre studentenes oppfatning av demokratiet.

– Det er mange temaer tilknyttet demokratibegrepet som studentene ikke har reflektert over. Vi håper at folk vil ta til seg diskusjonene. Dette kan muligens påvirke manges forståelse av demokratiet, tror Kirchhoff.

Økt innsikt

Øyvind Østerud, professor og instituttleder ved Institutt for statsvitenskap, deltar i debatten «Elitisme som demokratisk problem – tilfellet Frankrike» under Demokratiuka. Østerud mener at Demokratiuka er et nyttig arrangement som kan gi studentene mer innsikt i demokratispørsmål.

– Arrangørenes målsetning med Demokratiuka er å utfordre studentenes oppfatning av demokratiet. Tror du dette er en realistisk målsetning?

– Ja, hvis det kommer tilstrekkelig mange for å høre på, og diskusjonen går friskt, tror jeg de kan oppnå målsetningen sin, sier Østerud.

Uklar betydning

Ifølge Kirchhoff er det mange aspekter ved temaet demokrati som ikke blir diskutert i den norske offentlighet.

– Substantivet demokrati og adjektivet demokratisk blir hyppig brukt, men betydningen av ordene er ofte uklare, sier han.

Arrangørene vil fokusere på det moderne vestlige demokratiets selvforståelse, og har invitert alt fra sosiologer og statsvitere, til filosofer og folk fra mediebransjen.

– Mogens Herman Hansen, som skal holde foredrag om «Ancient and Modern Democracy», har hevdet at det moderne vestlige demokratiet framstår som en blanding av to styreformer fra antikken, Athens direkte demokrati og romernes republikanisme, sier Kirchhoff.