Innvandring
Det er nok nå
I tider hvor majoritetssamfunnet peker ut minoriteter som syndebukker og legger skylden på dem, er det viktig å tale mot.
Når den største snakkisen i Norge så langt i 2026 er at 78 babyer i Oslo fikk navnet Muhammed i fjor, samtidig som de partiene som har hatt regjeringsmakt det siste tiåret spiller pingpong om hvem som kan føre den mest inhumane flyktningpolitikken, så står vi overfor et stort problem.
I det siste har jeg lagt merke til ordlegging i ulike debatter omhandlende innvandringspolitikk som skaper større skiller og utrygghet enn innvandring noen gang har gjort, eller vil gjøre med det norske samfunnet. Flere samfunnsdebattanter, som Asle Toje for eksempel, uttrykker i ånd at Norge slik vi kjenner det i dag står ovenfor en stor trussel grunnet innvandring. Likevel er det viktig å bemerke seg at det råder delte oppfatninger om hvilket Norge som står i fare for å gå tapt.
For det Norge min generasjon har vokst opp i, og som flere familier flyktet til, er et Norge med mangfold, fellesskap og minimale forskjeller. Og det er dette Norge jeg er redd vil forsvinne. Men det forsvinner neppe av mer mangfold!
Tvert imot vil det forsvinne om vi mister toleransen for ulikhetene mellom oss, for det er nettopp det som er samfunnets tryggeste medisin mot økt ulikhet og uro.
Flertallet av dem som regnes som innvandrere, er mennesker som bidrar til samfunnet, og som lever som nordmenn, fordi de er det. Er du født i Norge er du norsk.
Det er skremmende at de samme partiene og stemmene som gir en finger til kvoteflyktninger med den ene hånden, strekker ut den andre hånden til vestlige flyktninger og arbeidsinnvandring fra Europa. Det er en dobbeltmoral uten like.
Normaliseringen av nedsettende og fryktvekkende snakk om innvandrere (spesielt ikke-europeiske) er ikke bare en skremmende utvikling, det gir et pekepinn på et menneskesyn som kan føre til at historien gjentar seg.
Innvandring og mangfold er ikke vår tids trussel
Derfor kan ikke vi som er for en liberal asyl og flyktningpolitikk gi oss, for det er ikke lenger snakk om når vi må forsvare, det er nå vi må forsvare. Det er ikke menneskene som er problemet, men politikken og retorikken som gjør mennesker til en fiende. Innvandring og mangfold er ikke vår tids trussel. Det er heller avhumaniserende praksiser og tilretteleggingen av fremmedfrykt.
