Innvandring
Hvor setter du grensen, Støre?
For mange politiske ledere, også her til lands, blir Danmark beundret for sin innvandringspolitikk. Den beundringen bør revurderes.
Danmark er et land vi ofte liker å sammenlikne oss med. Det er visst nok ikke bare drømmelandet til mange osloboere jeg snakker med – der København omtales som et mytisk flaggskip for det hipstrete Europa. Danmark er også et land som hyppig blir nevnt av ulike norske partier når det snakkes om gullstandarden i innvandringspolitikken. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har nemlig i lang tid snakket om beundringen han har for sin danske meningsfelle og kollega Mette Frederiksen.
Frederiksen, som ble statsminister i 2019, har videreført de borgerliges strenge – og til tider surrealistiske innvandringspolitikk. For Danmark har nemlig ikke bare ført en streng innvandringspolitikk siden 2001, da det høyrepopulistiske partiet Dansk Folkeparti ble et viktig støtteparti for den daværende borgerlige Fogh-regjeringen. Siden dette har partiet vært svært toneangivende i dansk politikk. Etter å ha ført en av de strengeste innvandringspolitikkene i Vesten i flere år, virket det som danskene begynte å bare finne på forslag som skulle være symboltunge for å vise at de var strengest i klassen. I 2018 fikk for eksempel Dansk Folkeparti gjennomslag for å sende kriminelle innvandrere til Lindholm, en knøttliten øde øy utenfor København. Mette Frederiksen har ikke stoppet hverken retorikken eller ideologien, og sa i 2025 at innvandring er en stor trussel mot Europa.
Støre har tidligere snakket varmt om Frederiksen og Danmark. Og nå i desember 2025 uttalte Støre til Klassekampen at han er åpen for å endre den europeiske menneskerettighetskommisjonen for å lettere kunne utvise innvandrere. Dermed vil han at Norge skal være på lag med Frederiksen og Italias Giorgia Meloni for å endre på en særdeles viktig avtale for å sikre innvandreres rettigheter og menneskeverd. Samme måned foreslo Støre å åpne for asylmottak i utlandet, noe det danske Folketinget vedtok allerede i 2021. Men den stramme linjen til Fredriksen-regjeringen holder ikke for Dansk Folkeparti. Partiet har nemlig de seneste årene sett sitt snitt til å ta enda et skritt mot høyre når det gjelder innvandringspolitikken.
I et intervju til Weekendavisen foreslår partileder Morten Messerschmidt ulike tiltak han vil gjennomføre i innvandringspolitikken. Disse inkluderer å kaste ut alle utlendinger som begår kriminalitet, også mindre alvorlige ting som sykkeltyveri. Videre vil han også at alle utlendinger som ikke forsørger seg selv skal ut, at det skal bli lettere å ta fra noen danske statsborgerskap, og at alle statsborgerskap som er gitt etter 2005 skal gjennomgås på nytt. Messerschmidt ønsker også at de som har fått statsborgerskap de siste åtte årene skal gjennomgå nye tester der de må vise at de er «danske i hjertet», hva nå enn det betyr. Om ikke innvandrerne drar frivillig, åpner Messerschmidt for å internere disse. Dette er ikke et ytterliggående miniparti, men et parti som ligger stabilt på 10-11 prosent og kan bli størst i en dansk borgerlig koalisjon. Messerschmidt er langt ifra den eneste med dette ideologiske tankegodset i Europa. Både FPÖ, det største partiet i Østerrike og tyske AfD snakker om «remigrasjon», det nye symbolordet til ytre-høyre-fløyen.
Få i offentligheten tør å stå opp for rettsprinsipper og grunnleggende rettsvern
Det er viktig å presisere at dette ikke er dansk politikk ennå, men det er likevel verdt å stille spørsmålet: Skal Danmark fremdeles være gullstandarden for Arbeiderpartiet? En liberal innvandringspolitikk er tydeligvis langt unna syne, og det finnes knapt mer kontrære standpunkter å ha som politiker i 2026 enn å være for en liberal innvandringspolitikk. Messerschmidts forslag som leder for et stort parti i Danmark er alarmerende, og får meg til å undre over hvor grensen går for slike avhumaniserende praksiser eller forslag.
I dette endeløse kappløpet virker det som få i offentligheten tør å stå opp for rettsprinsipper og grunnleggende rettsvern. Skal Norge komme dit Danmark er, der det kan bli en realitet at allerede gitte statsborgerskap skal bli inndratt? Skal Norge også få partier som åpner for å internere utlendinger som ikke reiser ut frivillig av landet, eller kaste ut innvandrere som har hatt statsborgerskap i 20 år?
Vær så snill Støre, forstå når nok er nok
Jeg syntes det er skummelt, og jeg ser få aktører i offentligheten som betrygger meg at mine venner, studiekamerater og kollegaer ikke risikerer å kastes ut av landet i et kappløp i å ha den mest overskriftsvennlige innvandringspolitikken. Vær så snill Støre, forstå når nok er nok.
