Jakten på det psykedeliske gullet

«Kasper» (22) plukker sin egen fleinsopp. – Man lærer mye om seg selv, sier han om trippen den gir.

Publisert Sist oppdatert

Marka. Hit kommer nybakte mødre på trilletur, parkdresskledde barnehagebarn for å brenne sine første marshmallows på bålet og pensjonister for å plukke kurvene sine fulle av kantarell og piggsopp.

Denne høstdagen står imidlertid en langt mer ungdommelig figur bøyd over gresstustene. Han leter etter en helt spesiell type sopp – til noe ganske annet enn stuing og gryteretter.

«Kasper» (22) ser ut som den typiske HF-studenten ved UiO, og smiler bredt når han får øye på oss. Han har freshe tursko, med looken som sier at man ikke bryr seg, men bryr seg litt likevel.

Kasper heter egentlig noe annet, men ønsker å være anonym ettersom det han driver med er ulovlig. Universitas kjenner identiteten hans.

Jakten på gullet

Blikket til Kasper flakker – på jakt etter politi eller andre som kan bli mistenksomme. Han er på jakt etter den psykedeliske soppen fleinsopp. Vi blir forklart at idet du plukker opp soppen, har du gjort noe ulovlig. Før møtet fikk vi streng beskjed om at identiteten hans og spotten hans er topp-hemmelig.

– Jeg har ikke fortalt mamma og pappa om dette, liksom. Jeg vet at det ville blitt litt baluba.

Kasper prøvde først og fremst fleinsopp av ren nysgjerrighets skyld. Han har tatt flein med jevne mellomrom siden han var 18 år. Kasper påpeker at han godt kunne ventet noen år til før han prøvde, og at det kan være flere fordeler med å ha et helt utviklet hode når man tar flein for første gang.

I de miljøene han vanker i, er det ganske få som synes det er helt sprøtt å ta fleinsopp.

– Tror du likevel folk flest er litt redde for flein?

– Ja, det tror jeg, og det bør man være. Går man inn og er litt for selvsikker, risikerer man å få en veldig dårlig trip, forklarer Kasper.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Rusvakt</span>: De gangene Kasper tar store doser flein har han alltid med en <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">tripsitter </span>som passer på under rusopplevelsen.
Rusvakt: De gangene Kasper tar store doser flein har han alltid med en tripsitter som passer på under rusopplevelsen.

Tripp er det engelske ordet, og den mest brukte betegnelsen, på rusen man opplever når man tar psykedelika. Han mener at det er viktig å gjøre gode undersøkelser rundt fleinsopp, spesielt hvis man skal plukke den selv.

– Det er veldig mye feilinformasjon på nettet og i ulike forumer, og veldig mange forvekslingsarter til flein, så det gjelder virkelig å lese seg opp.

Kasper scanner området systematisk. Her i skogkanten strekker gresstuster og løvetann seg utover det flate landskapet. Allerede i løpet av de første 20 minuttene har Kasper funnet godt over en håndfull med fersk sopp. Det er tydelig at Kasper vet hva han skal se etter.

– Jeg har blitt veldig rutinert, forklarer han.

Badtrips er en del av gamet

Og det er det god grunn til:

– Det er ikke noe gøy med en dårlig trip, men på en annen side er det litt det gamet er.

Kasper mener at vi tåler litt ubehagelige opplevelser. Han tenker seg om et øyeblikk, før han forklarer at hvis du har tatt så mye sopp at hele jeg-et forsvinner inn i en slags sjel-dimensjon, så er det klart at det kan sette traumer i ettertid.

– Hvordan kan man bli så sterkt påvirket i ettertid, når man vet at man bare var rusa?

– Altså, når du har den intenseerfaringen, så tenker du ikke over at det er rusmiddelet som gjør det.

Han mener at hvis du skal holde på med psykedelika, risikerer du alltid å få dårlige opplevelser.

– Det må du nesten regne med å oppleve.

Fra Woodstock til Hollywood

Såkalte «badtrips» har vært en bieffekt miljøet har kjent til lenge. Allerede på 1950-tallet var forskningen på det psykedeliske stoffet i psykiatrien godt i gang med vedvarende interesse for feltet frem til 80-tallet.

Da det plutselig ble stille og temaet ble tabubelagt. Den allsidige soppen har de siste årene blitt mindre og mindre tabubelagt. Nå, etter rundt 40 år med stillhet, har interessen økt.

Fleinsoppen har igjen blitt en diskusjon i fagmiljøene.

Denne gangen også i Norge. Kjendiser som Harry Styles og Kristen Bell har åpnet opp om bruk av stoffet som hjelp mot angst og depresjon og kreative sperrer. Bruk av fleinsopp er ikke lenger et fjernt fenomen de fleste assosierer med hippiemiljøene på Woodstock. Nå drar også helt vanlige hipstere som Kasper på sopptur.

Omgivelsene er viktige

– Yes! Her var det jo en liten klase med sopp. Jeg var helt sikker på at noen hadde vært her før oss.

Bak den besynderlige gresstusten gjemmer det seg mer av de små hattelignende vekstene, og papirposen til Kasper fylles raskt opp.

Selv om selve innhøstingsmetoden virker mer eller mindre tilfeldig, forklarer Kasper at det har veldig mye å si hvor mye man tar, og hvor man tar soppen. Når man først har fått soppen i fordøyelsessystemet er det et helt spekter av opplevelser man kan få, bare ut fra mengden man tar.

Ifølge han kan man glemme hvem man er hvis man tar en betydelig stor mengde med tørket spiss fleinsopp. Det er derfor svært viktig at det gjøres i riktig setting.

– Jeg tror man lærer mye om seg selv gjennom en sånn tripp. Og de gangene jeg har tatt en litt større dose, altså rundt to gram tørket spiss fleinsopp, har jeg alltid hatt en tripsitter, altså en edru person som passer på meg. En jeg er veldig nær med.

Hvis han skulle tatt en betydelige høyere dose enn dette ville han også hatt en god dose trippkiller tilgjengelig så han vet at han kan avslutte turen hvis han må.

Trippkiller er ulike medikamenter som demper den berusede opplevelsen. Hvilke medikamenter som brukes, varierer. Noen mener at 1,5 liter CocaCola gjør susen, mens andre sverger til reseptbelagte, angstdempende medikamenter, eller beroligende midler man finner i hyllen på apoteket.

Flein og psyken

Med så mange usikre variabler, er flein virkelig vidundermiddelet Kasper og andre fremstiller det som? Universitas tar kontakt med Linni Blystad, leder for legestudentenes Rusopplysningen i Oslo, og medisinstudent på femte året ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun forklarer at psykedelika fører til en forbigående psykose-lignende tilstand under påvirkning. Når det gjelder psykoser i etterkant, er det imidlertid ikke påvist noe kausalitet mellom psykedelika og psykoselidelser.

– Vi vet at personer med ADHD og andre psykiske lidelser har større risiko for å prøve rusmidler generelt. For mange er dette en form for selvmedisinering. Noen søker alternativ hjelp i for eksempel psykedelika etter flere mislykkede forsøk med tradisjonell behandling.

Blystad forklarer at hun «litt forsiktig kan vise til» at den forskningen som nå er tilgjengelig, antyder at fleinsopp kan brukes som et hjelpemiddel ved psykoterapi for angstlidelser og alvorlig depresjon.

Videre forteller hun at det finnes noen studier med veldig lovende resultater, men at disse studiene ofte har få deltakere. Ifølge Norsk-helseinstitutt (NHI) sine nettsider kan høye doser være svært uheldige for psyken under og etter rusen, også etter enkeltinntak.

Det er da snakk om panikkangst, desorientering, agitasjon og aggressive handlinger. Selve rusopplevelsen beskrives av NHI ved hallusinasjoner, eufori og forandret tids- og stedsoppfattning.

Ikke fleinforsker

Tilbake i fleinmekkaet spør vi Kasper hva han tenker om koblingen mellom fleinsopp og psykoser. Han forklarer oss at han aldri har lest en eneste forskningsartikkel som har klart å finne en legitim kobling mellom fleinsopp og psykoser.

– Det handler egentlig om du er anlagt for en psykoselidelse. Han understreker at han ikke er forsker selv.

– Hvis du er anlagt for psykoselidelser, er det jo klart at en psykose kan bli trigget av en veldig intens trip på flein, men det er den eneste koblingen jeg har funnet.

Powered by Labrador CMS