Elektrikeren fra Gdansk
Han ble symbolet på kampen mot kommunistregimet i Polen. Nå kommer Lech Walesa til Universitet i Oslo.
Høsten 1980 brøt det ut ulovlige streiker ved Leninverftet i Gdansk. Arbeiderne krevde rett til å organisere seg og rett til å streike. I spissen for bevegelsen stod Lech Walesa. På kort tid ble den ganske vanlige elektrikeren leder for fagbevegelsen Solidarnosc – Solidaritet – med over ti millioner medlemmer.
Opp
Når Universitet i Oslo neste onsdag feirer 25-års jubileet for streikene i Gdansk er både Walesa selv, statsminister Kjell Magne Bondevik og leder av utenrikskomiteen, Torbjørn Jagland, invitert.
Nina Witoszek, forskningsleder ved senter for utvikling og miljø (SUM), er selv polsk. Hun mener Solidaritet, og den rollen Walesa spilte, var helt avgjørende for utviklingen i Øst-Europa på 80-tallet:
– Sovjetunionen og kommunismens sammenbrudd startet med Solidaritet. Å vise at 10 millioner mennesker, halvparten av dem arbeidere, var mot den såkalte «arbeiderstaten» var noe helt nytt. Det ble en øyeåpner for vesten.
I 1983 ble Walesa tildelt Nobels fredspris, noe som ga den ikke-voldelige demokratibevegelsen ytterligere oppmerksomhet.
– Walesa ble et symbol og en nasjonalhelt. Han hadde evnen til å formulere seg på en enkel, men samtidig fengslende måte. For Solidaritet var han svært viktig som samlende kraft i oppstarten. Han hadde appell både hos intellektuelle og arbeiderklassen, sier hun.
Ned
I 1989 ble den politiske delen av Solidaritet valgt inn i nasjonalforsamlingen og dannet den første ikke-kommunistiske regjeringen i Østblokk-landene. Året etter ble Walesa utnevnt til president i Polen.
Men Walesa mistet mye popularitet da han kom i posisjon.
– Han ble raskt kontroversiell og mange mente makten gikk til hodet på ham. Ikke minst hans definisjon av demokrati som «alles kamp mot alle». Det høres jo forferdelig ut, men ser man nøyere på det, er det jo egentlig ikke så dumt, forteller Witoszek.
De siste årene har Walesa fått tilbake sin gamle popularitet i hjemlandet. I august samlet han en rekke europeiske statsledere til markeringen av 25-års jubileet for Solidaritet i Warszawa. Der viste han at det fremdeles ligger slagkraft i den gamle fagbevegelsen.
– Med den mislykkede EU-forfatningen må man finne et nytt samlingspunkt for Europa. Den moralske revolusjon fra Solidaritet må tas opp igjen og bli et forbilde for hva EU skal holde på med. Ikke bare organisasjonen, men at man viser samarbeidsvilje og solidaritet på tvers av kulturer og landegrenser, sier Witoszek.
