En glad sørgesang
Nå blir det nye takter: Snart trer den eldre garde av på Musikkhøgskolen.
– Jeg pleier å kalle det mitt paradis.
Professor i klaver Liv Glaser er på kontoret sitt. Rommet er fylt med fem store klavér, den eldste fra 1825, forteller hun.
Om et og et halvt år må hun imidlertid forlate kontoret, Glaser går av med pensjon.
– Jeg har jobbet her i 30 år, og snart er jeg sytti. Det er merkelig, men det står jo på papiret.
Skudd på stammen
Over en tiårsperiode vil omkring tretti ansatte gå av ved Musikkhøgskolen. Det utgjør mellom 25 og 30 prosent av staben, og særlig linjen for klassisk musikk vil bli hardt berørt. Rektor Harald Jørgensen er klar over at viktig kompetanse og bred erfaring vil gå tapt.
– De har undervist hundrevis av studenter, og er flinke til å forholde seg til andre mennesker både på det personlige, kunstneriske og pedagogiske plan, sier Jørgensen.
Samtidig vil nye lærere inneha en annen type kunnskap, særlig i forhold til teknologi og media. Dessuten vil Musikkhøgskolen møte en stor utfordring: i dag har lærerstaben en kvinneandel på kun 25 prosent. Når det gjelder rekrutteringen er allikevel ikke rektoren bekymret.
– Vi har en skog å ta av.
Blandede følelser
Klassisk-studentene Arild Bakke og Jesper Svenssen tror en yngre lærerstand kan bidra til høyere forskningskompetanse.
– I musikkmiljøet er det en økende bevissthet på historie, for eksempel å fremføre musikkstykker på den måten de ble gjort da de ble skrevet, sier Arild.
Studentene har likevel blandede følelser foran det store generasjonsskiftet.
– Det kommer sikkert nye til som er like gode. Men det er noen personligheter som
forsvinner, sier Jesper.
– Musikk er et håndverk som leveres videre. Neste generasjons lærere er elever av de som går av i dag.
Gamle klavér
– Jeg ler mye, svarer Liv Glaser når hun får spørsmål om hva hun vil bli savnet for.
Ut ifra førsteinntrykket hun gir, er det lett å anta at hun snakker sant.
– Hva med det faglige?
– Å ja, det faglige, ja! Jeg håper de ikke glemmer de gamle klaverene, man kan ikke kutte båndene til fortiden. Jeg håper inderlig, skriv inderlig, at de fortsetter undervisningen med de gamle klaverene.
70 år er grensen ved Norges Musikkhøgskole. Glaser vil helst slippe å tenke på dét.
– Men nå må jeg snart begynne å forberede meg. Det tar nok lang tid å rydde ut av kontoret.
