En real leksjon

– Mange journalister er flinke til å skrive, men vi vil hjelpe dem til å forstå vitenskapelige artikler slik at kan lage gode journalistiske produkter av dem, sier professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO), Haakon Breien Benestad.

Denne høsten har Benestad tatt initiativ til en kursserie i realfagsemner som genetikk, stamceller og solenergi. Benestad, som tidligere har blitt intervjuet om saken av bladet Journalisten mener at det er for få journalister som har spesialisert seg innenfor naturvitenskap og medisin, og at veien til bedre forskningsformidling kan gå mellom dialog mellom de to gruppene.

– Forskere og journalister tenker forskjellig om det å skrive. Vi vil lære journalister om hvordan vitenskapelige artikler er bygget opp, og gi dem kontakter ved Universitetet i Oslo, sier Benestad.

Gundersen applauderer

Kristian Gundersen, professor i biologi ved UiO, gikk for tre uker siden ut i Universitas og [kritiserte blant annet norske medier for å være for lite interessert i forskningsstoff](1). Han mener Benestads idé er god.

– Jeg kjenner ikke til detaljene rundt Benestads kurs, men det høres ut som et godt tiltak og jeg tror det trengs, fordi det er få journalister i Norge som vet noe særlig om forskning innenfor disse feltene, sier Gundersen.

Han tror det er få norske journalister som har bakgrunn fra realfagene, og sier at han ofte opplever en større profesjonalitet i møte med utenlandske journalister enn med norske. At det kan være et problem at mange journalister i noen tilfeller opptrer som rene mikrofonstativer for forskere fordi de ikke har kunnskaper nok om temaet til å kunne stille kritiske spørsmål, er en påstand han sier seg enig i.

– Men, det er ikke alltid slik at journalisten må opptre kritisk. Ofte har forskeren og journalisten en felles interesse av å formidle sannheten, sier professor Gundersen.

– Forskernes ansvar

Journalist og prosjektleder i det populærvitenskapelige programmet Schrödingers katt på NRK, Njord Røv, vil ikke legge ansvaret for forskningsformidling på journalistene. Han forteller at i de store forskningsprosjektene i EU, og også i Norge, er det å ha en plan for formidling en forutsetning for at forskerne får penger.

– Det er de vitenskapelig ansattes plikt å bruke tid på å fortelle å forklare journalister om det de kan, sier han.

I Schrödingers katt har rundt halvparten av de 8-9 journalistene som jobber programmet høyere utdanning innen realfag. Røv sier at det likevel ikke er noe mål for redaksjonen å ha folk med realfagsbakgrunn.

– En dyktig journalist trenger ikke være god i realfag for å skrive om det, men man må være god til å tilegne seg kunnskap. Hvis man har fulgt med på skolen burde en ha god nok ballast til å møte forskere. Samtidig må man av respekt for den man ringer til ha brukt tid til å sette seg inn i saken på forhånd, sier Njord Røv.