Historisk brobygging

– Historiefaget handler om å komme med sannsynlige forklaringer, og har alltid blitt basert på psykologiske antagelser. Nevrologien kan gi oss bedre antagelser enn tidligere, sier historieprofessor Daniel Smail.

I et foredrag på Litteraturhuset fredag forklarte Smail hvordan han bruker nevrovitenskap til å forstå historien, uten å ty til det han selv kaller historisk sterile versjoner av evolusjonspsykologi.

Resultatet kaller han «nevrohistorie».

Biologien i historien

I 2008 ga Smail ut boken Deep History and the Brain, en bok som benytter nevrologi for å forklare historiske fenomener helt tilbake til tidenes morgen.

– Hva legger du i begrepet «dyp historie»?

– Jeg kritiserer den utbredte oppfatningen om at historien startet først da kulturen vokste fram, da mennesker startet å skrive. Historiefaget operer ermed et skille mellom historie og forhistorie, men dette skillet er kunstig.

Smail mener at biologien blir oversett i historiefaget.

– Mange snakker om arv og Darwins evolusjonslære som om det tilhører det tidlige mennesket, før framveksten av kultur og sivilisasjon. Men evolusjonen gjør seg gjeldende den dag i dag, sier han.

Kapitalisme som dop

Professoren hevder at mennesket alltid har forsøkt å oppnå tilfredsstillelse og finne botemiddel mot stress. Han mener at slike nevrologiske prinsipper kan forklare komplekse samfunnsstrukturer, som for eksempel kapitalisme.

– Kapitalismen kan betraktes som en gigantisk leverandør av dopamin. Underholdning, idrett og shopping er alle måter mennesker kan finne tilfredsstillelse og slappe av på.

Smail bruker et eksperiment gjennomført på mus for å illustrere poenget sitt.

I eksperimentet konkurrerer to mus seg imellom, men forskerne sørger for at den ene musen alltid taper. Etter fem tap er stresshormonene hos den tapende musen så mange at den begynner å selvmedisinere seg med kokain. På dette viset forsøker musen å dempe stresset som tapene fører til.

Ifølge Smail styres mennesker av et tilsvarende behov for å dempe stress.

– Alle menneskelige tradisjoner, fra munkenes bønn til nabokjerringenes hang til sladder, kan forklares med kjemiske reaksjoner i hjernen, sier han.

Begeistret biolog

Biologiprofessor Jarl Gisk ved Universitet i Bergen var til stede på Litteraturhuset for å kommentere Smails teorier.

– Smail er én av mange som forsøker å bygge bro mellom biologi og historiefaget. Hans begrepsbruk gir interessante forklaringer på hva som kan ha skjedd i fortiden, sier Giske.

Han mener tverrfaglige tilnærminger er nødvendige for å fange inn hele mennesket.

– Psykologi, antropologi, arkeologi, historie og biologi kan alle fortelle noe om menneskets egenskaper, men det er først når de benyttes sammen at vi får oversikt over den komplekse helheten.

– Fruktbart og interessant

På Litteraturhuset ble Smails bok også kommentert av historiker Erling Sandmo ved Universitet i Oslo.

– Hans metaforiske bruk av evolusjonsbegrepet og måten han bruker evolusjonsmodeller for å diskutere forholdet mellom mennesker og dets omgivelser i moderne tid, er både morsomt og interessant, sier Sandmo.

– Har evolusjonen blitt tildelt for liten betydning i historiefaget?

– Det er et vanskelig spørsmål jeg ikke vil svare klart nei på. Mange vil nok mene at historiefaget har vært for lite naturvitenskapelig i sine forklaringsmåter. Men de fleste som synes det, mener som regel også at naturvitenskap er den eneste riktige vitenskap, sier han.

Sandmo forklarer at Smails teorier skiller seg fra evolusjonsbiologien til Richard Dawkins og andre sosialpsykologiske teorier.

– Hans teorier er fruktbare på et mikronivå og kan brukes i konkret historisk arbeid. Dawkins og «Hjernevask-heltene» kan gi kjempestore forklaringer på kjempestore fenomener, men historiens oppgave er å være opptatt av det konkrete, sier han.