Forskningens «klimakjettere»
Ikke alle klimaforskere er enige med FNs klimapanel. Flere opplever nå at de blir uglesett og ikke tas seriøst i media og blant meningsmotstandere.
– Forskning skal ikke være det samme som konsensus. De forskerne som i dag står bak klimapanelet i FN er preget av en voldsom enighet, og dette mener jeg er å misbruke forskningen om fagfelt, sier Jan-Erik Solheim, professor emeritus i astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han er en av flere skeptikere som mener at klimadebatten bærer preg av feilinformasjon og skremselspropaganda fra blant annet FNs klimapanel (IPCC). Solheim og hans meningsfeller er blant klimaskeptikerne som mener at medias fremstilling ofte er unyansert og bombastisk, og opplever å ikke få innpass med sine meninger i offentlige debatter.
Avvist av EU
Selv om de fleste skeptikerne respekteres på arbeidsplassen, opplever mange også å bli møtt med fordommer blant forskerkollegaer og hos norske politikere i form av nedsettende kommentarer eller avslag på støtte til forskningsprosjekter.
Tom V. Segalstad, førsteamanuensis i geologi ved Naturhistorisk museum, mener at betydningen av menneskers påvirkning på den globale oppvarmingen er overdrevet.
– De fleste geologer er enige i mine konklusjoner. Mennesker har ikke like mye å si for den globale oppvarmingen som det en del andre hevder, sier Segalstad, som tidligere har fått hederlig omtale av presidenten i Norsk Geologisk Forening fordi han har vært aktivt ute og fremmet sine syn i klimadebatten.
Likevel fikk han erfare at meningene hans sto i veien for ham da han i samarbeid med andre forskere søkte finansiering fra EUs klimaforskningsprogram.
– Vi fikk avslag med den begrunnelsen at midlene fra forskningsprogrammet skulle gå til å skape et vitenskapelig grunnlag for innføringen av miljøavgifter i EU. De hadde altså på forhånd bestemt seg for hvilke resultater de ønsket at forskningen skulle produsere, og disse resultatene kunne ikke vi frembringe, sier han.
Segalstad har også møtt motstand i media, og sier at han flere ganger har fått innleggene sine avvist på grunn av sine meninger i klimadebatten.
– Klimaskeptikerne syter
Segalstad er ikke alene om å møte motstand på grunn av forskningen sin.
– Jeg finner klimamodellen til IPCC både mangelfull og lite overbevisende, og mener at de ekstremeffektene som fremsettes av klimapanelet er feil, sier Ole Henrik Ellestad, tidligere direktør for Området for naturvitenskap og teknologi i Forskningsrådet og pensjonert professor i fysikalsk kjemi ved UiO.
Han er enig med Segalstad i at media har vært altfor ensporet i klimadebatten, og opplever at både meningsmotstandere innen forskningen og politikere flere ganger har kommet med nedsettende karakteristikker om skeptikerne.
En av klimaskeptikernes fremste meningsmotstandere her til lands, Knut H. Alfsen, forskningsdirektør ved senter for klimaforskning (CICERO) er imidlertid uenig i at media har vært unyanserte i dekningen av klimadebatten.
– Klimaskeptikerne virker sytete når de sier at de ikke slipper til i media. De slipper like mye til som alle andre debattanter. Det er selvsagt uheldig at de føler seg mistenkeliggjort, men de er tross alt med på å skape debatten selv, sier han.
Umoralsk å tvile
Tidligere direktør Ole Henrik Ellestad forteller om positive tilbakemeldinger for sine ytringer, og at de fleste synes det er interessant å høre den andre siden av saken. Likevel reagerer han på noe av ordbruken som blir brukt mot de som går imot konsensusen.
– Vi har blitt kalt både mørkeblå og reaksjonære, og det kan virke som om moralen er at det er «umoralsk å tvile». I fjernsynsdebatter og presse har klimaspørsmålet blitt fremstilt som om det allerede er vitenskapelig avgjort, og at man derfor ikke trenger å ta skeptikerne på alvor. Blant de mest engasjerte «klimalarmistene» har vi blitt forsøkt fremstilt som en kuriositet, sier Ellestad, som omtaler seg selv som en «realistisk klimatenker».
Alfsen fra CICERO reagerer på skeptikernes selektivitet til hva de velger å basere argumentasjonen sin på.
– Mange av klimaskeptikerne publiserer ikke eget arbeid i klimavitenskapelige tidsskrift, og tar derfor utgangspunkt i andres arbeid. Problemet er at de velger ut et veldig smalt knippe av artikler som passer overens med deres argumentasjon, og utelater på den måten å se på helheten.
Segalstad stiller seg derimot uforstående til kritikken fra forskningsdirektøren.
– Jeg har skrevet tusenvis av sider med vitenskapelig arbeid, så Alfsen har ikke noe grunnlag for å uttale at skeptikere ikke publiserer eget arbeid, sier han.
