
Fra bukkehorn til Bugge
Norsk musikkhistorie er endelig samlet. Til og med lyden av D'sound er bevart.
– Før tok en gjerne for seg de store og berømte komponistene og skrev ned deres biografi, verklister og -analyser. Vi har tatt for oss alle aspekter ved musikklivet; folkemusikk, jazz, korps- og korbevegelsen, popmusikk. Musikk folk flest har et forhold til, sier musikkprofessor Arvid Vollsnes.
Fembindsverket Norges Musikkhistorie er et nasjonalt løft en stor del av Norges musikkliv står samlet bak. Aller bakerst står redaktør Vollsnes fra Universitetet i Oslo. Og han er stolt.
– Dette fyller et udekket behov. Vi har jobbet i syv år, nå har endelig studenter, forskere og vanlige musikkinteresserte fått verket de har ventet på, sier en fornøyd Vollsnes.
– Så dette er ikke et verk for spesialistene?
– De 35 bidragsyterne har hatt relativt frie tøyler, men vi har gitt én instruks: Språket skal være tilgjengelig, ikke fullt av fagtermer. Dette er et verk som skal kunne leses og lyttes til av alle musikkinteresserte, understreker Vollsnes.
Bokverk med lyd
Nytt ved verket er nemlig også at musikken ikke bare kan leses. Hvert av de fem bindene har to cd-er med musikkeksempler det refereres til i teksten.
– Musikk er tross alt klingende materiale som aldri vil kunne beskrives tilfredsstillende med ord. Ny teknologi har gitt oss mulighet til å kombinere tekst, bilder og lyd på en ny måte, sier Vollsnes.
– Hjelper det på norsk musikks selvbilde å få et slikt verk?
– Ja, det gir mange positive effekter. Svenskene og danskene er misunnelige. Det viktigste er kanskje likevel at vi har fått samlet musikkmiljøet i Norge. Alle universitetene, Musikkhøgskolen, diverse arkiver og orkesterselskaper, platebransjen, artister, forskere og studenter har alle bidratt med sitt. Og nesten alle har jobbet gratis.
– Virkelig?
– Det hadde aldri blitt noe verk ellers.
– Hvordan har studentene bidratt?
– Mange hovedoppgaver er brukt som grunnlag for deler av verket. Dessuten har vi testet ut en del av stoffet på musikkstudenter ved å bruke det som pensum.
Grieg og D\'sound
Historien strekker seg fra de eldste spor av musikk fra stein- og bronsealder via Grieg og Halvorsen frem til artister som D\'sound og Lene Marlin. Det siste bindet tar for seg musikken fra 1950 til 2000, og omhandler dermed hovedsakelig nålevende musikere og komponister.
– Det er alltid vanskelig å skrive historie om nåtiden. Mange vil mene at den og den burde være med, og at den og den burde ha blitt viet mer plass. Da er det viktig å huske at dette ikke er ment å være noe leksikon, men en historie. Alle skal ikke med – artister som Rune Rudberg er nok viktigere for den lette pressen enn for en problematiserende musikkhistorie. Men til sammen skal alle viktige uttrykk og retninger være representert, understreker redaktøren.
I siste bind er pop, rock og jazz sterkt representert ved siden av den mer opplagte kunstmusikken.
– Norsk jazz har virkelig markert seg internasjonalt, kanskje særlig 70-tallsgenerasjonen med Jan Garbarek, Terje Rypdal og Arild Andersen som noen sentrale navn. Jeg tror fortsatt norsk jazz blir sett på som litt eksotisk, for eksempel Nils Petter Molværs prosjekt
Khmer, så der har vi absolutt noe vi kan vise fram.
Ungt og lovende
– Hvor står norsk musikk i dag?
– Yngre norske komponister er langt fremme i Europa. Kanskje særlig innenfor elektronisk musikk. Röyksopp er et spennende navn, og en mann som Bugge Wesseltoft har også fått omtale, forteller Vollsnes.
Nevnte Wesseltoft er dessuten representert med et lydspor fra plata
Duplex ride sammen med Sidsel Endresen. Han synes det er gøy å være en del av historien, men vil ikke ta æren selv.
– Det er mange andre som kunne vært med, og jeg tror nok årsaken til at vi blir brukt har mer med Sidsel Endresen enn med meg å gjøre. Jeg ser enormt opp til Sidsel. Hun er kanskje en av de beste vokalistene i verden, og betyr mye for andre sangere i Norge, sier Wesseltoft.
Norske musikere samarbeider mer og mer med musikere fra andre kulturer, og redaktør Vollsnes tror innvandringen vi har hatt til Norge de siste tiårene vil sette mer og mer preg på musikklivet.
– Når vil vi trenge en ny, norsk musikkhistorie?
– Jeg håper det ikke blir lenge til! Det er viktig at neste generasjon finner nye metoder for å skrive sin historie. Kanskje den ikke en gang vil komme i bokform, men på DVD eller på Internett?
Norges Musikkhistorie