Fra månen til Blindern

FESTIVAL: Det summer av forventning i Universitetsbiblioteket søndag ettermiddag. Et forsinket program gjør at publikum må vente enda litt på hovedattraksjonen. Men da opptak fra måneferden og -landingen blir vist på storskjerm, drar en stappfull sal tilbake til 1969. Og uansett om man selv satt fengslet foran tv-en julidagen for 38 år siden, eller ikke engang var påtenkt på den tiden, er inntrykkene og bildene fra den gang nok til å få enhver til å sitte storøyd tilbake. Idet Buzz Aldrin, mannen som ble nummer to til å sette sine føtter på månen, entrer auditoriet, klarer imidlertid de fleste i salen å reise seg for å ønske velkommen. The eagle has landed.

– Fryktelig!

På universitetsområdet er lysene skrudd av, mørket råder. Men synbart overalt er lysstaver i neonfarger som svinges og viftes rundt omkring. Man kunne fort trodd at man nærmet seg et tranceparty hadde bare ikke bærerne av disse stavene vært så små.

Et av stedene mange lysstaver er samlet er ved astronautsimulatoren. Den runde dingsen med et sete og et tastatur inni ser mer ut som en tivoliattraksjon enn noe som har med astronautliv å gjøre. Likevel: Her simuleres altså vektløshet ved at de fryktløse slenges rundt som filledukker i opp til tre minutter. Utfordringen er å skrive navnet sitt på tastaturet i løpet av turen.

Kosovare Olluri, som tar master i astrofysikk, kan berolige med at det ikke er så ille som det ser ut til.

– Barna er jo kjempespente, men ingen er blitt dårlige, forteller hun.

Olluri er en av mange studenter som er i aksjon som frivillig under festivalen. De fleste studerer fysikk eller astrofysikk. I en lang kø foran henne står barn som knuffer og dytter med forventning lysende i øynene. Men hva synes de så etter turen?

– Det var gøy! Ikke ekkelt!

Etter å ha stått en drøy time i kø er Christoffer Buringrud Helvik og broren Robin er godt fornøyd med turen i simulatoren. Selv om de ikke klarte å skrive navnet sitt mens det sto på.

En av jentene som prøvde er imidlertid ikke helt sikkert på hva hun synes:

– Det var fryktelig! Men morsomt også, da!

Fysikkspirer

I kjelleren på UB hjelper fysikkstudent Henry James Wold ivrige sjeler med å sette sammen sitt eget teleskop. Nestlederen i fysikkforeningen besøkte selv festivalen for noen år siden, og det fikk konsekvenser.

– Jeg var her i andre klasse på videregående, og besøket var faktisk en av hovedgrunnene til at jeg fikk lyst til å studere fysikk, sier han.

Og kanskje var det flere kommende fysikkstudenter til stede denne kvelden.

I kjemibygningen får nysgjerrige prøve hvordan det føles å hoppe på månen i installasjonen Månehoppet. Magnus Moen (11) er ikke så veldig imponert.

– Det var morsomt, men ganske vanlig, egentlig. Jeg kom litt høyere enn vanlig, da, sier han.

Initiativtaker til festivalen, Michael Baziljevich forteller at selv om arrangementet kanskje gjør sitt for å rekruttere studenter til naturvitenskapen, er ikke det hovedmotivasjonen.

– Naturvitenskapen er en del av kulturen og den tilhører alle, ikke bare de som jobber med det. Vi føler at vi har noe å gi publikum, noe som er verdifullt, sier han.

Baziljevich informerer om at mellom 5-10.000 folk pleier å komme innom festivalen, og at foredraget med årets æresgjest, Aldrin, ga veldig god respons.

Litt nærmere månen

– Vi får fortsette å gå i lysets hastighet, sier Aldrin og ler.

Kona holder ham godt i armen der de beveger seg gjennom solsystemet.

Planetsletta, en lysmodell av solsystemet, forminsket 10 milliarder ganger, er satt opp fra Fysikkbygningen opp mot SV-fakultetet.

Den erfarne astronauten synes festivalen er flott. For folk som har lyst til å følge i hans fotspor har han følgende råd:

– Tålmodighet, det er det viktigste, sier Aldrin, før han vandrer videre mot neste planet.

– Er det han som har vært på månen?, spør en venninne en annen. Og tenker kanskje som Baziljevich: At å møte Buzz Aldrin er det nærmeste hun noensinne vil komme månen.