Den «fattigfine»revolusjonen

Velkommen til en verden der det er kult å se ut som du har bodd i klærne dine i årevis! Moteverden har gått inn i en tidsmaskin og kommet tilbake med et sammensurium av klær fra 90-tallet og tidlig 2000-tallet.

På bruktbutikken

Utenfor butikken Vintage Wear, på en knæsj rosa benk, sitter motestudenten Hanna Grimsæth (23). Vintage Wear på Olaf Ryes er en liten butikk, men det bugner over av brukte klær. T- skjorter med print, skinnjakker, perlesmykker og fargerike sandaler pryder veggene og kleshengerne. Grimsæth er en traver hos ulike bruktbutikker, og har et ekstra øye for klær og mote.

– Å beskrive motebildet i dag er vanskelig. Det er så mange forskjellige «bobler» av moter der ute, og den jeg lever i, er sikkert annerledes enn den dere er i. Alle har sin egen oppfatning av hva som er trendy nå, sier Grimsæth.

Grimsæth tar permisjon fra klesdesign og kostymedesign på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) for å gå et år på Prosjektskolen. Rundt halsen har hun et iøynefallende smykke: en stor frosk som hun har fått i gave fra søsteren sin. Motestudenten har en eklektisk tilnærming til klær og mote, og deler sine tanker om dagens motebilde, «fattigfin», og miljøvennlig shopping.

– Har du hørt om poor core?

– Nei, men jeg skjønner hva det er.

– Hva er dine tanker om trenden?

– Det er vel en slags appropriering der. Det kan virke upassende, men grunnen til at det appellerer er kanskje fordi det handler om å gjøre ting enkelt. Det handler om å omfavne en mer avslappet stil, med baggy klær, lag på lag, og det kan kanskje noen ganger se ut som en uteliggerstil.

Trendy å være miljøvennlig

– Det beste med å kjøpe brukt er definitivt miljøaspektet. Det finnes ingen bærekraftig måte å produsere klær på – den eneste måten er å bruke brukt.

Men selv om det er godt for miljøet å kjøpe brukt, er det kanskje ikke like godt for lommeboka. Grimsæth legger til at det økonomisk sett ikke lenger er så rimelig å kjøpe brukt som det engang var. 

Drøye 100 meter bortenfor Vintage Wear på Olaf Ryes plass ligger Fretex Arkivet. Ingen av butikkene kan defineres som «billige», og for å ikke gå tomhendt ut av butikken må man som regel punge ut med et par hundrelapper.

– Tror du studenter handler brukt fordi det er miljøvennlig, eller fordi det er trendy?

– En kombinasjon. Det er definitivt trendy å være miljøvennlig nå. I USA sier folk «I thrifted it», som om det er en bragd. Å finne brukte klær kan være gøy og spennende, men det er nok en trend.

Grimsæth poengterer at dette tross alt er en veldig sunn trend, i motsetning til de forskjellige trendsyklusene som dukker opp i fast fashion.

– Å være miljøvennlig er trendy, men det er jo en fantastisk trend. Akkurat som at det å være veganer er trendy.

Ved siden av at det trender å være miljøvennlig, er det å kle seg «fattigfint» også blitt populært. «Fattigfin» er motebegrepet som har gjort bruktbutikker til en gullgruve og hullete klesplagg til smykkesteiner i garderoben din.

Fattig og fin

Slitt denim, navlepiercinger, styggfine skjørt og gensere som ser ut som om de har overlevd en verdensomspennende strikkemaskin-katastrofe er en del av denne trenden. Det florerer av det overalt. For et tiår siden ville vi rynket på nesen, men sånn er det kanskje med alle motetrender.

Det var Aftenposten som i sommer omtalte stilen som «fattigfin». Noen kjenner den som homeless chic. Nylig har trenden også blitt kalt for poor core. Stilen har fått kritikk for å være appropierende, men kan rettferdiggjøres ved at den hyller det «uperfekte».

Grimsæth liker den avslappede og lekne stilen. Hun er ikledd et baggy, bohemsk skjørt, en heklet trekantet topp og et skaut på hodet. På føttene fullfører hun utendørsmoten med Gore-Tex-sandaler som antageligvis har vært på et eventyr eller to.

– Jeg liker tanken på å være styggfin. Det er bra å være styggfin. Det er bra å være litt grell og ikke ta seg selv så høytidelig.

Pia Henriksen er moteviter og både skriver, formidler og underviser om design og mote som en visuell kultur. Hun har fått mye kritikk tidligere for å påpeke at brukte klær blir brukt fordi det er en trend, ikke kun fordi det er brukt.

–Det er to parallelle samtaler om dette: den ene sier at man ikke skal overforbruke klær, den andre sier at du skal forbruke klær, men de skal være av rett sort, altså brukt.

I en verden der vi stadig blir mer bevisst på miljøutfordringer, spiller bruktklær en viktig rolle i å redusere klesavfall.

Vintagebutikker er blitt den hellige hule for alle «fattigfin»-entusiaster – moteglade eller miljøbevisste – og har de siste årene dukket opp som ugress rundt i Oslo. De er overalt.

Brukt for bedre samvittighet

Henriksen stiller spørsmål ved hvem som skal ta i bruk alle disse klærne. Hun mener at brukte klær allerede er et overbruksfenomen.

– Å ta eierskap til eget forbruk er sannsynligvis mer miljøvennlig enn å kjøpe veldig mye brukt for å opprettholde god samvittighet, men beholde samme volum. Men det gjør jo ikke så mye å ha masse klær i et skap, hvis det er i bruk. Klær kan brukes til mer enn temperaturregulering og mote.

For Henriksen er ikke trenden poor core eller «fattigfin» et opprør. Moteviteren tror det kan være et hint om at det visuelle samspillet vårt kanskje går i retning av at overforbruk av klær er like upopulært som fossilt brennstoff.

– Det blir trendy. Det blir vanlig å bruke brukt, og de politiske virkemidlene blir mer synlig, fordi det er endringer på gang. Selv om fjellet med dumpa brukt vokser, så blir det til slutt så allment at det mister sin virkning og kraft.

Men hva tror så moteviteren kommer til å skje når folket går lei av å kle seg fattigslig siden det er blitt normen?

– Da er det box fresh som gjelder.